Skrevet av Sverre den 19.10.2011
Forrige post inneholdt reglene for hvordan man fordeler mandatene ved valg til politiske utvalg, ved hjelp av D’Hondts metode. Men det er bare den første delen av hvordan utvalget settes sammen. Man trenger også regler for å finne ut hvem som blir valgt fra hver enkelt liste. Det er ikke bare å plukke riktig antall navn fra øverst på listen (dog i praksis nesten). Man må blant annet oppfylle kommunelovens regler om kjønnsbalanse, men det finnes smutthull… Her skal du få den lange og spissfindige forklaringen.
(more…)
Norsk politikk, statsvitenskap, Valg09
Skrevet av Sverre den 17.10.2011
Victor D'Hondt
I forbindelse med stortingsvalget for to år siden skrev jeg et innlegg her om hvordan mandatfordelingen egentlig regnes ut, ved hjelp av Sainte-Laguës metode. Dette er den samme metoden som brukes for å regne ut mandatfordelingen i kommune- og fylkestingsvalg. Men når disse så er valgt, så skal de sette sammen formannskap, hovedutvalg og komiteer. Og da er det andre regler som gjelder. Dette har noen kommuner allerede brent seg på.
Når kommuner og fylkeskommuner skal velge utvalg er det, i henhold til kommunelovens § 35 nr.4, to forskjellige varianter som kan brukes: Avtalevalg og forholdsvalg. Den første brukes når kommunestyret har blitt enige om hvem som skal inn i et utvalg. Da legges det fram et forslag som vedtas. Dersom man har tildelt mandater til grupper (noe som vanligvis betyr “partigrupper”, men ikke er nærmere definert i loven) kan man også velge flere varalister.
Dersom minst et medlem av kommunestyret krever det, går man over til den mer kompliserte valgformen, forholdsvalg (også kjent som forholdstallsvalg). Her leveres ett eller flere listeforslag, som medlemmene deretter stemmer på. Dette telles deretter opp etter metoden nedfelt i kommunelovens § 37. Metoden som her er beskrevet kalles D’Hondts metode, og er oppkalt etter den belgiske matematikeren Victor D’Hondt. Denne metoden ligner litt på Sainte-Laguës metode, men man bruker litt andre delingstall, som favoriserer store partier i vesentlig større grad. Dette fører til at “valgtekniske samarbeid” er en stor fordel, der partiene slår seg sammen til felles lister. En liste med mange stemmer bak seg i kommunestyret vil nemlig ofte få flere mandater i utvalg enn det de samarbeidende partiene ville fått hver for seg.
Helt konkret går metoden ut på det følgende:
- Listene rangeres etter hvor mange stemmer hver liste har fått. Den listen som har fått flest stemmer får det første mandatet.
- Deretter ganger man stemmene til denne listen med følgende: 1/(1+s), der s er antall mandater listen allerede har fått. I praksis er dette det samme som å dele på antall mandater listen allerede har fått +1. Når listen har fått 1 mandat skal man altså dele på 2.
- Deretter går man tilbake til punkt 1 og fortsetter inntil alle plassene er fordelt.
(more…)
statsvitenskap
Skrevet av Sverre den 22.07.2009
Vet du egentlig hvordan stortingsmandatene fordeles mellom partiene etter valget? Både distrikts- og utjevningsmandatene?
Svarte du ja tør jeg påstå at enten: A. Du lyver, B. Du tar feil eller C. Du er en del av et svært lite mindretall blant norske stemmeberettigede (og for den saks skyld politikere).
Personlig har jeg har slitt meg gjennom noen valgkamper og har nesten en mastergrad i statsvitenskap. Jeg var også litt usikker når jeg tenkte over det. Etter litt research byr jeg derfor på litt voksenopplæring:
(more…)
Valg09
Skrevet av Sverre den 18.04.2009
Høyres Olemic Thommesen lover nå til Dagbladet at Høyre vil slå hardere ned på fildeling dersom de skulle komme i regjering etter valget, og det er staten som skal gå etter dem. Nok en grunn til å hindre borgerlig regjering…
Norsk politikk
