Skrevet av Sverre den 23.06.2009
Skrevet av Sverre den 21.05.2009
Rettsstatens trojanske hest
Anders Brenna i Teknisk Ukeblad er som vanlig klar og tydelig på de problemene den norske rettsstaten (og de fleste andre land forsåvidt) har fordi både lovverket og industrien ligger langt etter samfunnsutviklingen på film- og musikkområdet.
Ulovlig fildeling er ulovlig. Det innser jeg. Men som med det meste annet av kriminalitet i Norge så er det politiets og statens ansvar å gjennomføre etterforskning og ta lovbrytere. Politiet prioriterer ikke å finne sykkelen min. Jeg har likevel ingen mulighet til å kreve å få utlevert trafikkdata fra mobilnettet i området for selv å kunne spore opp den idioten som stjal den. Hvorfor skal filmindustrien har slike rettigheter?
Det industrien i samarbeid med post- og teletilsynet og rettssystemet nå prøver seg på er en svært skummel utvikling. En trojansk hest kaller Brenna det. Et system der private aktører skal få tilgang på våre nettrafikk-data, formodentlig uten at vi nødvendigvis får se den informasjonen de får utlevert. På toppen av alt skjer behandlingen av dette i hemmelighet, slik at ikke etterforskerne skal være nødt til å avsløre metodene sine. En prinsipielt svært viktig avgjørelse som etablerer rettspraksis på et nytt felt i Norge er hemmelig. Med hemmelige begrunnelser og metoder får et digitalt privat hemmelig politi potensielt fritt spillerom til å gjennomsøke våre private data…
Snart må dette tas tak i på politisk nivå. Politikerne må bestemme om dette er et samfunnsproblem som det skal prioriteres ressurser på, eller i det minste sette rammene – i offentlighet – for hvor grensene går for overvåkning av norske innbyggeres adferd på nettet. At dette ikke blir tatt tak i eren alvorlig unnlatelsessynd, som Brenna skriver i en tidligere fyldig kommentar om denne saken:
Det er mye man kan resonnere seg frem til uten å vite med sikkerhet, men det er en ting som bør være helt sikkert i denne saken:
En så viktig prinsippavgjørelse som å åpne for at private etterforskere kan få hente ut identifiserende informasjon uten å gå via politiet hører hjemme på politisk nivå.
Vi kan ikke ha det slik at byråkratiske vedtak endrer rettspraksis uten at politikere tar en politisk diskusjon først.
I motsetning til hva enkelte hevder, dreier ikke dette seg om å beskytte kriminelle pirater. Dette dreier seg om alvorlige spørsmål knyttet til personvern på internett, og det er spørsmål som bør besvares og avgjøres av folkevalgte politikere.
Dersom det ikke skjer veldig snart, er det en skandale.
Skrevet av Sverre den 23.04.2009
Pirater stjeler skip, ikke musikk
Freakonomics har dette interessante innlegget om den absurde bruken av ordet “piratvirksomhet” i forbindelse med ulovlig kopiering av rettighetsbelagt materiale:
If you copy this post and pass it off as your own, that’s called plagiarism. If you illegally download a Freakonomics e-book for yourself, that’s downlifting (or, more traditionally, bootlegging). If you want to be a pirate, downloading a bootleg of Hook isn’t going to get you there — you’re going to have to actually go out onto the high seas and commit yourself some illegal acts of violence or depredation. Confusing piracy at sea with “piracy” on the internet, according to Copycense, is misleading “public relations blather.” K. Matthew Dames furthers the case in this paper, investigating the etymology of piracy and finding just how far the word has strayed from its original meaning.
Det er et godt scoop for medieindustrien at de har fått satt denne merkelappen på aktiviteten. For som Focault og Bourdieu kunne fortalt oss: Språk er med på å forme holdninger.