Skrevet av Sverre den 18.11.2009
Jeg kan finne bare en forklaring på at de ledende politikerne i Arbeiderpartiet ser ut til å stå mer eller mindre samlet bak en norsk adoptering av EUs datalagringsdirektiv mens de fleste andre er i mot: EU.
Retorikken for hvorfor direktivet er nødvendig dreier seg stort sett om to momenter: For det første har vi argumentasjonen rundt å stoppe pedofili og annen alvorlig kriminalitet, mest berømt gjennom Helga Pedersens syltynne og desperate retorikk. Å gjennomføre et tiltak som dette på det grunnlaget strider mot de mest grunnleggende prinsippene i den norske rettsstaten. Å skulle overvåke alle for å øke sjansen for å ta de få som er lovbrytere er svært problematisk. Særlig når effekten av tiltaket er svært omstridt.
Det andre argumentet er at 27 EU-land allerede har innført direktivet. Og det er nok her kjernen i saken for ledelsen i Arbeiderpartiet ligger. Å si nei til direktivet medfører sjansen til å havne i konflikt med EU. Sammenlignet med et godt forhold til EU og en drøm om fremtidig medlemskap blir slike småsaker som personvernet mindre viktige. Dette har tross alt aldri vært et viktig politikkområde for partiet.
Den andre argumentasjonen er så lite overbevisende at jeg har vanskelig for å tro at det kan være noe annet enn dette som er forklaringen. Selv etter å ha fått bevist to ganger at det norske folket er mot er EU-saken så viktig at den får ta presedens over viktige prinsipielle spørsmål med direkte konsekvenser for den norske befolkningen. Det er bekymringsverdig.
Norsk politikk, Utenrikspolitikk
Skrevet av Sverre den 14.11.2009
Arbeiderpartimann Tom Sudmann Therkildsen har noen svært gjennomtenkte meninger om Datalagringsdirektivet på sin blogg. Er virkelig regjeringen helt blottet for evne til prinsipielle standpunkter ut over Helga Pedersens beryktede “Redder vi ett barn er det verdt det“?
Et lite utdrag:
Hvilket bringer meg over til begrunnelsen for datalagringsdirektivet, som er bekjempelse av kriminalitet. I dag lagres trafikkdata fra datamaskiner og telefoni av helt trivielle grunner; det må lages regninger (fakturaer). Slik lagring er regulert og begrenset til dette formålet, selv om det også er slik at dataene under visse vilkår kan gjøres tilgjengelig for politiet i forbindelse med etterforskning.
Direktivet for datalagring starter med et helt annet utgangspunkt, det er kriminalitetsbekjempelse som er selve formålet.
[… Helga Pedersen skriver:]Men det er en merkelig påstand at dette bryter med prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist. Mine trafikkdata vil ikke lagres fordi jeg er mistenkt for å ha begått alvorlig kriminalitet, men til bruk i tilfelle jeg skulle bli mistenkt for dette. Det er noe ganske annet.”
Ja, er det egentlig noe ganske annet? For det vi ikke vet er hva Helga Pedersen vil si ja til i neste omgang – eller som hun kanskje ikke en gang behøver å si ja til fordi hun aldri blir spurt. Dataene er der. Hvorfor ikke bruke dem? Hvilke analyser og taktiske grep i etterforskningen er nå innenfor rekkevidde? Og med hvilken begrunnelse? Det som dessverre er slående med argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Regjeringen i denne saken er det totale fraværet av prinsipielle overveielser. Med andre ord: Hvor går grensen? Og hvis grensen ikke lar seg definere: Hvor går retningen?
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 02.11.2009
Men signalene fra regjeringen synes å gå i retning av et ja til Datalagringsdirektivet har det kommet to interessante blogginllegg om temaet. Vox Populi skriver om “føleri og prinsipper” og hvordan barneporno brukes som et følelsesladet argument for et direktiv som er ment å skulle motvirke helt andre problemer:
Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller “serious crime” som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.
Vampus har skrevet brev til sine partifeller fra Høyre på Stortinget. Hun oppsummerer mye av den viktigste argumentasjonen rundt direktivet, (more…)
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 09.10.2009
SVs nestleder Audun Lysbakken, som selv var med i Soria Moria 2-forhandlingene gir oss på bloggen sin litt innsikt i diskusjonen om datalagringsdirektivet. SV og Sp tok et klart standpunkt mot, og har gått inn for å fristille sine representanter i Stortinget i spørsmålet om reservasjonsretten.
Jeg er lite paranoid når det gjelder personvern og lar stort sett det meste av informasjon om meg selv være åpent tilgjengelig. Likevel er jeg skeptisk til en så storstilt innsamling av personinformasjon som datalagringsdirektivet legger opp til uten en akseptabel begrunnelse. Datalagringsdirektivets utgangspunkt om at alle er datakriminelle inntil det motsatte er bevist er noe jeg er svært skeptisk til. Spesielt når vi har sett en framvekst av tvilsomme holdninger til håndtering av lovbrudd på internett.
Jeg har etter hvert blitt overbevist om at begrunnelsen for overvåkning i en slik skala er for dårlig begrunnet. Jeg håper stortingsrepresentanter fra flere partier slår seg sammen med SV og SPerne og at også Arbeiderpartiet kan fristille sine representanter i et spørsmål der regjeringen er dypt splittet. (more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 15.07.2009
Datalagringsdirektivet opptar mange bloggere og vekker motstand fra SV til FrP. Etter et kjapt søk på datalagringsdirektivet på Valgprat. no finner jeg en hel horde med innlegg, men ikke et eneste som ser ut til å være positivt.
Jeg har selv vært mye i tvil om hva jeg skal mene om dette. Jeg har vært skeptisk, men hvor ille er det egentlig? Er det noe jeg prioriterer å engasjere meg i? At trafikkdata lagres er i seg selv ikke et stort problem så lenge jeg har tillit til at de ikke misbrukes. Men nå begynner den tilliten å bli tynslitt. Etter de statlige tilsynenes rolle i forbindelse med den private nett-inkvisisjonen begynner jeg nå å tvile på statens rolle til å ivareta personvernet vårt. Skepsisen har nådd selv en ikke-paranoid stats-positiv sosialdemokrat som meg selv som stort sett ikke har så store motforestillinger mot å dele informasjon på nett.
(more…)
Blogging, nett og media, Norsk politikk
