Skrevet av Sverre den 24.12.2009

COP15 og tonivåspill

I de siste avgjørende timene av København-forhandlingene strømmet det på med storheter.  USA sendte sin president Barack Obama. Kina la stor prestisje i forhandlingene, men sendte sin statsminister Wen Jiabao i stedet for president Hu Jintao? Tilfeldig? Neppe. Men hvorfor det? Ville ikke det å sende topplederen gjøre dem sterkere i forhandlingene? Faktisk ikke, særlig siden de ikke er et veldig demokratisk land. Det handler om det statsvitere kaller tonivåspill.

Dette var vel en bloggpost som helst skulle kommet under eller i forkant av København-forhandlingene, men jeg har vært opptatt med mye annet enn blogging i det siste. Jeg synes uansett det er interessant å titte tilbake for å forstå ting som skjedde.

Hva er så et tonivåspill? Det er en variant av såkalt spillteori. Dette er en fagretning som befinner seg i grenselandet mellom statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Den mest berømte opprinnelsen til denne teorien kommer fra John Forbes Nash som du kanskje husker fra filmen A Beautiful Mind? Tonivåspill-teorien kommer fra Robert Putnam, og er spesielt interessant for å forstå diplomatiske forhandlinger.

I utangspunktet høres det kanskje litt merkelig at det å sende en lavere nivå representant skal gjøre deg sterkere i forhandlinger, men det er faktisk slik. Det hele handler om at man blir sterkere dersom man har en “høyere makt” i hjemlandet som man kan påberope seg at kanskje ikke vil godta resultatet av forhandlingene. USA har for eksempel veldig strenge regler for ratifisering av traktater som må godkjennes av kongressen. For å få en bindende avtale med USA må man ikke bare overbevise presidenten, men også sørge for å få en avtale som er god nok til at Kongressen vil godkjenne den. I forhandlingene kan presidenten for eksempel si noe slikt som “Personlig er jeg jo enig i det du sier, men jeg trenger en avtale som Kongressen vil godta, og det du foreslår blir nok vanskelig å selge til konservative republikanere.”

Dette blir litt det samme som når du får en invitasjon til en middagsavtale du helst vil unngå: “Ja, det høres trivelig ut, men jeg må sjekke med kona om vi er opptatt den kvelden.”

(more…)

Internasjonal politikk, statsvitenskap 1 kommentar

Skrevet av Sverre den 12.10.2009

Riktig tildeling av fredsprisen

Høyresiden verden over er skrekkelig misfornøyde med valget av Barack Obama og er villige til å rakke ned på en hvilken som helst ære han tildeles. Den ytterste venstresiden er misfornøyd med alt amerikansk og er villige til å rakke ned på enhver amerikaner som får fredsprisen, i alle fall hvis han er president.

Som jeg skrev på min engelske blogg på fredag mener jeg at Barack Obama er en verdig mottaker av fredsprisen. Jeg har vært i tvil om det kanskje har vært litt tidlig å gi ham prisen, men blir mer og mer overbevist om at Thorbjørn Jagland og resten av Nobel-komiteen gjorde det riktige. Barack Obama har faktisk overbevist den amerikanske befolkningen om å stemme på ham og hans utenrikspolitikk. Han har tatt initiativet til en rekke nye prosesser, deriblant stenging av Guantanamo, forbud mot tortur, vraking av rakettskjoldplanene og arbeid for atomvåpennedrustning.

Å gi ham prisen kan er en viktig oppmuntring og anerkjennelse til å fortsette dette arbeidet. Jeg er enig med Tore Sandvik i at det er surpompfakter vi ser fra skaren av kritikere som fortsetter å sutre. Fortsatt i tvil? Denne videoen med Rachel Maddow kan kanskje få deg på andre tanker?

Internasjonal politikk, USA 3 kommentarer

Skrevet av Sverre den 21.03.2009

Moderne propaganda – Obama frir til Iranerne

Å slippe propagandaflygeblader bak fiendens linjer har vært en viktig del av såkalte ‘PsyOps’ – psykologisk krigføring – siden første verdenskrig. Det er alltid viktig å undergrave fiendens kampmoral. Obama moderniserte valgkamp i USA gjennom sin bruk av sosiale internettkanaler i valgkampen, og dette ser han ut til å ha tatt med seg inn i diplomatiet. I går la Obama ut en video der han talte til det Iranske folk på Youtube:

Dette er sannelig en endring i retorikk siden hans forgjenger, og nok et eksempel på hvor god Obama er nettopp på det å holde taler. (more…)

Internasjonal politikk, USA 0 kommentarer