Skrevet av Sverre den 09.09.2011
På mandag er det kirkevalg. Du går kanskje ikke i kirka, men de fleste her i landet er innom fire ganger i løpet av livet, for dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse. For en stor gruppe blant oss har imidlertid ikke rett til dette, selv om Stortinget har gitt dem den juridiske retten. Det finnes fortsatt ingen liturgi for å vie homofile i kirka. Den Norske Kirke synes det er et “vanskelig spørsmål” og har valgt å utsette saken igjen og igjen. På mandag kan det bli valgt inn en mengde nye representanter som ikke ser på homofile som sine likeverdige.
Til valget til Nidaros Bispedømmeråd er det 19 kandidater, og skal velges 4. De valgte medlemmene også kommer til å møte på Kirkemøtet som bestemmer i denne saken. Av de 19 kandidatene er det 15 kandidater som enten sier blankt “nei” eller “dette er et vanskelig spørsmål…” fulgt av en bortforklaring på hvorfor det er greit å “vise omsorg” for homofile, men at de i bunn og grunn er annenrangs medlemmer av kriken.
Det er tre kandidater som sier klart ja:
- Trude Holm
- Hans Roger Selnes
- Gunnar Winther
I tillegg er det én kandidat som sier ja, men ønsker at prestene skal ha mulighet til å reservere seg mot å gjennomføre det:
Jeg kommer til å benytte sjansen til å stemme på de eneste 4 kandidatene som har et menneskesyn jeg kan stå inne for.
Du trenger ikke like kirken, du trenger bare å synes at homofile er likeverdige mennesker, og ikke ville gi makt til dem som mener det motsatte.
Du finner informasjon om valget i Nidaros på www.kirkevalget.no, og du stemmer i samme valglokale som du stemmer i kommunevalget. Du har til og med rett til å stemme selv om du ikke står i manntallet. Da må du bare levere en skriftlig begrunnelse på hvorfor du likevel bør få stemme.
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 28.05.2009
I går hadde fylkesråd Susanne Bratli fra Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag et innlegg om homofiles kår i Nord-Trøndelag. Det var et betimelig spørsmål å ta opp. Jeg har selv vokst opp i Nord-Trøndelag, og av de få åpne homofile jeg kjenner fra oppveksten min har stort sett alle flyttet ut av fylket. Nord-Trøndelag har ikke vært et enkelt sted å være homofil. Etter å ha skrevet det blogginlegget bevilget også Susanne og resten av fylkesrådet 380 000 kroner til oppbygging av nettverk for homofile i Trøndelag. Men så….
I dag kan vi lese i Trønder-Avisa hvordan fylkesråd og koalisjonspartner Johannes Sandstad (KrF) frykter at et så stort beløp kan være med å øke “homorekrutteringen” i fylket. Han er redd for den bærekraftigheten i utviklingen dersom fylket skal få for mange homofile! I et fylke der nesten alle homofile blir skviset ut er KrF mest opptatt av frykten for at flere skal bli lurt ut i homofilien. Det høres nesten ut som det er narkotikabruk han snakker om.
La oss håpe Nord-Trøndelag Senterparti ved neste valg tar seg sammen og blir til å stole på slik at Arbeiderpartiet ikke lenger trenger å være i koalisjon med fylkesråder som dette.
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 27.04.2009
Jeg har vanskelig for å forstå tidelingen av Fritt ords pris til Nina Karin Monsen. At ytringsfriheten skall gi henne rett til å si det hun sier er jeg helt enig i, men at det fortjener en pris er jeg mer skeptisk til.
16. april kom Stiftelsen fritt ord med nyheten om at Nina Karin Monsen hadde blitt tildelt den prestisjefylte Fritt ords pris. Jeg må innrømme at jeg egentlig trakk på skuldrene og fortsatte med mitt masteroppgavearbeid (med stipend fra Stiftelsen fritt ord). Nina Karin Monsen var en kvinne som hadde gått meg hus forbi. Den påfølgende debatten har lært meg at jeg har faktisk hørt uttalelsene hennes tidligere, men har avskrevet dem som “en av de derre tullingene” i debatten om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Likevel skriver SFO i sin pressemelding om pristildelingen:
Fritt Ords Pris for 2009 tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.
[…]I hennes siste bok Kampen om ekteskapet og barnet, som ble utgitt i mars 2009, går Nina Karin Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv “likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: “Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.
Jeg har ikke lest boka til Monsen, men jeg har i tiden etter 16. april satt meg litt inn i det jeg kunne finne av offentlige uttalelser og uttalelser om Monsen. Og jeg kan ikke finne mye som vitner om et “gjennomreflektert” bidrag til nosrk debatt. Jeg finner mye fundamentalistisk grums som jeg vanskelig finner en filosofiprofessor verdig. Har ikke funnet mange som forsvarer pristildelingen (med unntak av Vampus som etter sigende har et forsvar på gang og Francis Sjersted som er med på å dele den ut), men nok av kritikk fra mennesker jeg har respekt for, for eksempel Kim Friele og Gunn Karin Gjul.
Med forbehold om at Monsen eventuelt skriver glimrende i sine bøker men bare er komplett udugelig når det gjelder å uttale seg i media kan jeg vanskelig se for meg hva de som har tildelt prisen har tenkt. Det eneste jeg kan se for meg er at SFO ønsket å rette søkelys på problemet med politisk korrekthet i norsk offentlig debatt og at flertallet av de som kommer til orde i media nok er vesentlig mer sosialliberale enn flertallet i befolkningen. Og blant de som har hevet sine stemmer mot for eksempel ekteskapsloven er det ikke svært mange nyanserte røster å ta av. Jeg skrev en oppgave om Stortingets behandling av den saken i fjor høst, skal se om jeg får publisert den her etter hvert dersom min medforfatter samtykker.
Lurer nesten på om jeg må sette boka til Monsen på lista mi over ting å lese for å komme til bunns i dette. Noen som har lest den og kan si meg om det er verdt det?
Norsk politikk
