Skrevet av Sverre den 20.11.2009
Da er det klart, det er den belgiske statsministeren Herman Van Rompuy som er valgt utnevnt til ny leder for EU i følge den splitter nye Lisboa-traktaten. Traktaten som skulle være et skritt nærmere på veien til et demokratisk Europa.
Den relativt ukjente Van Rompuy ble ikke valgt av innbyggerne i EU, ei heller av EU-parlamentet de har valgt. Han ble utnevnt av EU-rådet, som består av ministre utnevnt av regjeringssjefer stort sett valgt av parlamenter valgt av folket i de forskjellige EU-landene.
(more…)
EU, Internasjonal politikk
Skrevet av Sverre den 26.04.2009
Stortingsperioden fredet i Soria Moria-erklæringen er nå på hell, og det er på ny lov å diskutere EU i Norge. Venstre, som balanserer på sperregrensa og grensa mellom å være et sentrums- eller høyreparti balanserer også på EU-grensa med det Tore Sandvik omtaler som et “rungende kanskje” som konklusjon på landsmøtet. Men det er et av flere innspill den siste tiden som har fått debatten på beina igjen.
Jeg har selv vært lykkelig over de siste årenes EU-fredning så jeg kunne la saken ligge litt før jeg måtte hente den fram og forme mitt nye standpunkt. Som 13-åring i 1994 var jeg sterk motstander uten nødvendigvis å ha et veldig sofistikert politisk grunnlag. Som student i statsvitenskap måtte jeg kaste mye av min opplæring fra EU-kampens skyttergraver på båten. Jeg lærte om visjonene bak EU – og dem var det mye vanskeligere å være en sterk motstander av.
Jeg er ikke lenger en motstander av EU som prosjekt – jeg mener EU er viktig for Europa. Det betyr ikke at det er riktig av Norge å bli et fullverdig medlem. For meg er blant annet det argumentet Bård Vegard Solhjell peker på, om at vi trenger flere uavhengige stemmer i verden viktig.
Inntil videre befinner jeg meg dermed i posisjonen positiv til EØS, negativ til norsk EU-medlemskap men ønsker EU som organisasjon lykke til på ferden. Jeg ser med spenning fram til å lese boka Et nytt nei, som kanskje kan hjelpe meg videre.
Internasjonal politikk, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 01.04.2009
Eirik Newth sier noen kloke ting om europeisk forherligelse av egen kultur på sin vanligvis fremragende blogg:
Siden kulturbegrepet er noe av det minst objektive som fins – man drøfter alltid andres kultur med sin egen som referansepunkt – pleier slike innlegg å preges av selektiv hukommelse. Dette er da også en felle Hanesson tramper uti med begge føtter når han skriver:
Noen kulturer er andre underlegne. Noen kulturer har stagnert, andre har gått fremover. I løpet av noen hundre år ble den europeiske kultur ledende. Vi lever fortsatt på arven fra opplysningstiden, som satte vitenskap og individuell frihet i høysetet og tok avstand fra religiøse mørkemenn. Den arven bør vi ta vare på og utvikle videre.
For å få regnestykket til å gå opp, unnlater Hanesson behendig å nevne at kulturen som lever på arven fra opplysningstiden, også ga oss Stalin og Hitler, gulag og holocaust, første og annen verdenskrig i løpet av noen få korte tiår i forrige århundre. Mozarts og Voltaires kontinent var åstedet for de største massedrapene vi har sett i historien – og forhåpentligvis noensinne vil se. Europa avfødte tankegodset som legitimerte brutale kolonivelder og inspirerte folk som Mao Zedong, Pol Pot og Kim Il-Sung (marxismen-leninismen er solid tankegods fra våre breddegrader).
Det ingen motsetning mellom disse sannhetene og det Hanesson sier om vårt forhold til mørkemenn. Det viser bare at virkeligheten er for kompleks til at man kan trekke bombastiske konklusjoner om ulike kulturers (i den grad de lar seg definere) etiske standarder, og at perspektivet avhenger av øynene som ser.
Innlegget han refererer til er en kommentar fra NHH-professor Ragnvaldur Hanesson i E24. Jeg anbefaler å lese hele Newths innlegg, han har også andre gode perspektiver.
Filosofi
