Skrevet av Sverre den 05.01.2010
I et anfall av akutt litteraturmangel i jula gikk jeg til innkjøp av Makta midt imot. Kampen om EU og Arbeidarpartiets sjel av Kjell-Erik Nordenson Kallset på den lokale bokhandelen. Boka, siste skudd på stammen fra Manifest forlag, er en historisk gjennomgang av EU-kampen i 1994, med spesielt fokus på den interne kampen i arbeiderbevegelsen. Kampen i 1971 blir også kjapt behandlet som bakteppe for 94-avstemmingen.
For en som stort sett ikke kjøper hardcover-bøker var prisen noe stiv, men den er knakende godt skrevet. Derfor mener jeg boka var verdt pengene selv om den ser ut til å ha noen mangler jeg har kommentert lenger ned.
(more…)
Anmeldelser, EU, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 20.11.2009
Da er det klart, det er den belgiske statsministeren Herman Van Rompuy som er valgt utnevnt til ny leder for EU i følge den splitter nye Lisboa-traktaten. Traktaten som skulle være et skritt nærmere på veien til et demokratisk Europa.
Den relativt ukjente Van Rompuy ble ikke valgt av innbyggerne i EU, ei heller av EU-parlamentet de har valgt. Han ble utnevnt av EU-rådet, som består av ministre utnevnt av regjeringssjefer stort sett valgt av parlamenter valgt av folket i de forskjellige EU-landene.
(more…)
EU, Internasjonal politikk
Skrevet av Sverre den 18.11.2009
Jeg kan finne bare en forklaring på at de ledende politikerne i Arbeiderpartiet ser ut til å stå mer eller mindre samlet bak en norsk adoptering av EUs datalagringsdirektiv mens de fleste andre er i mot: EU.
Retorikken for hvorfor direktivet er nødvendig dreier seg stort sett om to momenter: For det første har vi argumentasjonen rundt å stoppe pedofili og annen alvorlig kriminalitet, mest berømt gjennom Helga Pedersens syltynne og desperate retorikk. Å gjennomføre et tiltak som dette på det grunnlaget strider mot de mest grunnleggende prinsippene i den norske rettsstaten. Å skulle overvåke alle for å øke sjansen for å ta de få som er lovbrytere er svært problematisk. Særlig når effekten av tiltaket er svært omstridt.
Det andre argumentet er at 27 EU-land allerede har innført direktivet. Og det er nok her kjernen i saken for ledelsen i Arbeiderpartiet ligger. Å si nei til direktivet medfører sjansen til å havne i konflikt med EU. Sammenlignet med et godt forhold til EU og en drøm om fremtidig medlemskap blir slike småsaker som personvernet mindre viktige. Dette har tross alt aldri vært et viktig politikkområde for partiet.
Den andre argumentasjonen er så lite overbevisende at jeg har vanskelig for å tro at det kan være noe annet enn dette som er forklaringen. Selv etter å ha fått bevist to ganger at det norske folket er mot er EU-saken så viktig at den får ta presedens over viktige prinsipielle spørsmål med direkte konsekvenser for den norske befolkningen. Det er bekymringsverdig.
Norsk politikk, Utenrikspolitikk
Skrevet av Sverre den 26.04.2009
Stortingsperioden fredet i Soria Moria-erklæringen er nå på hell, og det er på ny lov å diskutere EU i Norge. Venstre, som balanserer på sperregrensa og grensa mellom å være et sentrums- eller høyreparti balanserer også på EU-grensa med det Tore Sandvik omtaler som et “rungende kanskje” som konklusjon på landsmøtet. Men det er et av flere innspill den siste tiden som har fått debatten på beina igjen.
Jeg har selv vært lykkelig over de siste årenes EU-fredning så jeg kunne la saken ligge litt før jeg måtte hente den fram og forme mitt nye standpunkt. Som 13-åring i 1994 var jeg sterk motstander uten nødvendigvis å ha et veldig sofistikert politisk grunnlag. Som student i statsvitenskap måtte jeg kaste mye av min opplæring fra EU-kampens skyttergraver på båten. Jeg lærte om visjonene bak EU – og dem var det mye vanskeligere å være en sterk motstander av.
Jeg er ikke lenger en motstander av EU som prosjekt – jeg mener EU er viktig for Europa. Det betyr ikke at det er riktig av Norge å bli et fullverdig medlem. For meg er blant annet det argumentet Bård Vegard Solhjell peker på, om at vi trenger flere uavhengige stemmer i verden viktig.
Inntil videre befinner jeg meg dermed i posisjonen positiv til EØS, negativ til norsk EU-medlemskap men ønsker EU som organisasjon lykke til på ferden. Jeg ser med spenning fram til å lese boka Et nytt nei, som kanskje kan hjelpe meg videre.
Internasjonal politikk, Norsk politikk
