Skrevet av Sverre den 08.05.2009
Høyre legger hodet på blokka i sine lovnader om åpenhet på nett, skriver valgpanelet.no. Og nå er det Høyre lover skal bli “Norgeshistoriens åpneste landsmøte” i gang. Imidlertid starter de rimelig dårlig. Høyres internettredaktør, Bjørn Ove Fjellandsbø er nemlig misfornøyd med de som twittrer med hashtag #hlm, blant annet Tore Sandvik som postet lenke til et humoristisk innlegg om Per Kristian Foss på bloggen sin. Først trodde han det var mulig å moderere “Høyres side på Twitter” før han skjønte hvordan twitter fungerte og heller gikk over til å sensurere hvilke tweets som kommer inn på nettsiden til landsmøtet. Ta en titt på CoverItLive-feeden fra Arbederpartiets landsmøte – der omfattet åpenheten også meningsmotstandere.
Hvis du legger hodet på blokka er det ganske lurt å være på godfot med han med øksa…
(For den som ikke vet hva en hashtag er, så er det noe folk skriver på den sosiale tjenesten Twitter for å angi et tema for oppdateringen sin. Dette kan andre søke på eller importere til en annen nettside, for eksempel nettsiden for høyres landsmøte. Arbeiderpartiet importete alle innlegg med #aplm uten å sensurere. Høyre tør tydeligvis ikke utvise samme åpenhet med de som er merket #hlm).
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 05.05.2009
Jeg tilbragte tirsdagen på NHO Trøndelags årskonferanse, blant annet med å høre på Victor Norman fortelle om distriktsutvikling i Norge. Og han er opptatt av det ikke ut fra en nasjonalromantisk tanke om at folk og sau skal ha det fint i lag, men fordi det er nødvendig for å utnytte ressursene i Norge.
Og vi har et problem – Oslofjordregionen er den eneste regionen (i betydningen landsdel – begrepet er noe upresist) i Norge med netto tilflytting, og det er stort sett høyt utdannede mennesker mellom 20 og 30 som flytter dit fra andre regioner. I tillegg er det slik at de næringene vi forventer at skal vokse mest er de som er mest konsentrert rundt Oslofjorden. Det er de tradisjonelle næringene som i dag er spredd over hele landet. Finanskrisen kan sørge for at denne utviklingen ytterligere skyter fart – problemet kan vokse mye allerede i løpet av de neste par årene. Som Norman sa det: “Vi er i ferd med å tape, vi omstiller oss ikke fort nok!”
Blant andre ting er Norman opptatt av at staten ikke gjør vondt værre gjennom å være med på å trekke kompetente og utdannede menneskene fra distriktene til hovedstaden i stort monn. Det var en modig ting å trosse store deler av embedsverket i Oslo – ikke av hensyn til distriktene, men av hensyn til det faktum at fremtidig velstand i Norge er avhengige at vi har levende regioner. Han sa også hvor viktig det var at man ikke skilte distriktspolitikk ut som et eget hensyn som først og fremst var Senterpartiets og særinteressenes domene. Det er Arbeiderpartiet og Høyre som kan gjøre store endringer i Norge, og for å få dem til å være med må vi fokusere på at det er i nasjonens interesse, ikke bare distriktenes, at vi har levende regioner. (more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 01.05.2009
I dag markerer Trondheim tydelig at 1. mai fortsatt er dagen solidaritet og samhold, en folkets dag! Trondheim viste seg på alle måter fra sin beste side da det ble satt ny rekord med 2 500 mennesker i tog og et ukjent men stort antall mennesker som fylte gatene som tilskuere og tilhørere.
Dette var i Trondheim i dag ikke først og fremst var arbeiderbevegelsens og LOs dag, men folkets dag. LO-leder Arne Byrkjeflot framsto som ensom da han desperat prøvde desperat å dra med seg folkemengden på heiarop for pensjoner i lønsoppgjøret uten nevneverdig suksess. Sykepleierforbundets Bjørg Fenstad måtte mase til seg applaus for saken på de riktige stedene i talen. Det var de større sakene som trakk folket. Parolene som virkelig hadde samlet folk i toget var de handlet om solidaritet med Palestinerne og motstand mot oljeboring utenfor Lofoten. I hovedtalen var Reiulf Steen selvsagt fokusert på folketrygd og pensjon, men det var når han snakket om klima- og atomvåpentruslene at det var tegn til begeistring blant folket.
Folket valgte selv sine kampsaker, og det var ikke økonomien til verdens rikeste befolkning som stod i fokus, på tross av Byrkjeflots, Fenstads og Klassekampens (i sin gratis 1.mai-utgave på papir) oppfordring til det motsatte.
Trondheim
Skrevet av Sverre den 30.04.2009
Anders Brenna har et langt og veldig godt innlegg i Teknisk Ukeblad om hvordan landets makthavere er akterutseilt i forhold til resten av befolkningen, særlig den yngre, når det gjelder forståelsen av internett og dets implikasjoner på samfunnet. Jeg anbefaler alle som er interessert i temaet, og alle makthavere i samfunnet, om å lese det.
Et par små utdrag:
Internett er fortsatt et ungt fenomen, og det forstås ikke av alle. Dessverre er det gjerne slik at jo mer makt man har, jo mindre forstår man.
Når store deler av samfunnet ledes av personer som knapt kan stave IT, og med enda færre som vet hva forkortelsen står for, er det ikke rart at fremtiden saboteres av makthaverne.
Det gjør mange, enten de jobber i det private eller i offentlig sektor.
Og dette om platebransjens krig mot egne kunder:
Resten av mediebransjen var på den årlige prisutdelingen til Gulltaggen. Det er et stort årlig arrangement med glimrende foredragsholdere, men prisutdelingen har en stor stygg ripe i lakken etter at de ifjor kåret «Piracy Kills Music» til Norges beste internettstrategi.
Ett år etter klarer jeg verken å se at strategien var vellykket, eller at den noensinne kommer til å virke. For meg virker det som om musikkbransjens strategi er å sende ut «selvmordsbombere».
Ledelsen overlever kanskje, men hvordan det og «brent jords taktikk» skal gi dem og musikerne mer penger i kassa er nok strategi på et nivå høyere enn jeg forstår.
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 28.04.2009
Audun Lysbakken og Ingvar Skjerves nye bok Deltakerne. En reise i demokratiets framtid, som blant annet Lysbakken selv har jobbet hardt for å promotere i sin blogg, er en kort og grei bok som presenterer en del interessante tanker og noen gode eksempler på demokratiprosjekter blandet med sammen med litt forskjellig annet. I sum vel verdt det begrensede antall timer det tar å lese den.
Boka setter tonen i innledningen:
Vi visste litt om markedsliberalismen fra før. At den ikke har bidratt til større vekst i markedsøkonomien. At den har skapt en liten global overklasse. Nå vet vi også at den har ført til en enorm konsentrasjon av makt.
Dette er for det meste ikke en demokratiutredning, men et sosialistisk partsinnlegg. Min mening er at dette ikke er en styrke for boka som helhet. Likevel har den en del svært interessante deler der nettopp teorier og tanker rundt folkestyre står i fokus og den dogmatiske sosialistiske retorikken legges litt på hylla. (more…)
Anmeldelser
Skrevet av Sverre den 27.04.2009
Jeg har vanskelig for å forstå tidelingen av Fritt ords pris til Nina Karin Monsen. At ytringsfriheten skall gi henne rett til å si det hun sier er jeg helt enig i, men at det fortjener en pris er jeg mer skeptisk til.
16. april kom Stiftelsen fritt ord med nyheten om at Nina Karin Monsen hadde blitt tildelt den prestisjefylte Fritt ords pris. Jeg må innrømme at jeg egentlig trakk på skuldrene og fortsatte med mitt masteroppgavearbeid (med stipend fra Stiftelsen fritt ord). Nina Karin Monsen var en kvinne som hadde gått meg hus forbi. Den påfølgende debatten har lært meg at jeg har faktisk hørt uttalelsene hennes tidligere, men har avskrevet dem som “en av de derre tullingene” i debatten om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Likevel skriver SFO i sin pressemelding om pristildelingen:
Fritt Ords Pris for 2009 tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.
[…]I hennes siste bok Kampen om ekteskapet og barnet, som ble utgitt i mars 2009, går Nina Karin Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv “likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: “Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.
Jeg har ikke lest boka til Monsen, men jeg har i tiden etter 16. april satt meg litt inn i det jeg kunne finne av offentlige uttalelser og uttalelser om Monsen. Og jeg kan ikke finne mye som vitner om et “gjennomreflektert” bidrag til nosrk debatt. Jeg finner mye fundamentalistisk grums som jeg vanskelig finner en filosofiprofessor verdig. Har ikke funnet mange som forsvarer pristildelingen (med unntak av Vampus som etter sigende har et forsvar på gang og Francis Sjersted som er med på å dele den ut), men nok av kritikk fra mennesker jeg har respekt for, for eksempel Kim Friele og Gunn Karin Gjul.
Med forbehold om at Monsen eventuelt skriver glimrende i sine bøker men bare er komplett udugelig når det gjelder å uttale seg i media kan jeg vanskelig se for meg hva de som har tildelt prisen har tenkt. Det eneste jeg kan se for meg er at SFO ønsket å rette søkelys på problemet med politisk korrekthet i norsk offentlig debatt og at flertallet av de som kommer til orde i media nok er vesentlig mer sosialliberale enn flertallet i befolkningen. Og blant de som har hevet sine stemmer mot for eksempel ekteskapsloven er det ikke svært mange nyanserte røster å ta av. Jeg skrev en oppgave om Stortingets behandling av den saken i fjor høst, skal se om jeg får publisert den her etter hvert dersom min medforfatter samtykker.
Lurer nesten på om jeg må sette boka til Monsen på lista mi over ting å lese for å komme til bunns i dette. Noen som har lest den og kan si meg om det er verdt det?
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 27.04.2009
Ola Mæle og Stein Erik Hagen, som begge har støttet Høyre med betydelige beløp begynner nå tydeligvis selv å miste troen på partiet, grunnet deres manglende vilje til makt. De frykter at Høyre blir redusert til et lite parti i sentrum mellom Arbeiderpartiet og FrP. At milliardærene nå er redde for at Høyre skal bli marginalisert er ikke rart – for hva er det egentlig de får til om dagen? De har ingen tydelig linje på noe som helst, ikke en gang hvem som leder eget parti. Da er de endra mindre klare til å stable sammen et regjeringsalternativ som kan utfordre de rødgrønne på regjeringsmakt.
Men er det egentlig så ille at Høyre forsvinner? Ja, jeg frykter hva som skjer hvis Fremskrittspartiet står igjen som det eneste alternativet på høyresiden. Et FrP som støvsuger opp brorparten av de som føler seg til høyre for sentrum vil gi partiet mer makt til å gjennomføre også de mest skadelige delene av politikken sin. På tross av alle Høyres feil er de imidlertid et parti med en viss grad av ansvarlighet.
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 26.04.2009
Stortingsperioden fredet i Soria Moria-erklæringen er nå på hell, og det er på ny lov å diskutere EU i Norge. Venstre, som balanserer på sperregrensa og grensa mellom å være et sentrums- eller høyreparti balanserer også på EU-grensa med det Tore Sandvik omtaler som et “rungende kanskje” som konklusjon på landsmøtet. Men det er et av flere innspill den siste tiden som har fått debatten på beina igjen.
Jeg har selv vært lykkelig over de siste årenes EU-fredning så jeg kunne la saken ligge litt før jeg måtte hente den fram og forme mitt nye standpunkt. Som 13-åring i 1994 var jeg sterk motstander uten nødvendigvis å ha et veldig sofistikert politisk grunnlag. Som student i statsvitenskap måtte jeg kaste mye av min opplæring fra EU-kampens skyttergraver på båten. Jeg lærte om visjonene bak EU – og dem var det mye vanskeligere å være en sterk motstander av.
Jeg er ikke lenger en motstander av EU som prosjekt – jeg mener EU er viktig for Europa. Det betyr ikke at det er riktig av Norge å bli et fullverdig medlem. For meg er blant annet det argumentet Bård Vegard Solhjell peker på, om at vi trenger flere uavhengige stemmer i verden viktig.
Inntil videre befinner jeg meg dermed i posisjonen positiv til EØS, negativ til norsk EU-medlemskap men ønsker EU som organisasjon lykke til på ferden. Jeg ser med spenning fram til å lese boka Et nytt nei, som kanskje kan hjelpe meg videre.
Internasjonal politikk, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 23.04.2009
Freakonomics har dette interessante innlegget om den absurde bruken av ordet “piratvirksomhet” i forbindelse med ulovlig kopiering av rettighetsbelagt materiale:
If you copy this post and pass it off as your own, that’s called plagiarism. If you illegally download a Freakonomics e-book for yourself, that’s downlifting (or, more traditionally, bootlegging). If you want to be a pirate, downloading a bootleg of Hook isn’t going to get you there — you’re going to have to actually go out onto the high seas and commit yourself some illegal acts of violence or depredation. Confusing piracy at sea with “piracy” on the internet, according to Copycense, is misleading “public relations blather.” K. Matthew Dames furthers the case in this paper, investigating the etymology of piracy and finding just how far the word has strayed from its original meaning.
Det er et godt scoop for medieindustrien at de har fått satt denne merkelappen på aktiviteten. For som Focault og Bourdieu kunne fortalt oss: Språk er med på å forme holdninger.
Blogging, nett og media
Skrevet av Sverre den 21.04.2009
Elisabeth Gulåker skriver på det vanligvis svært så reaksjonære nettstedet Document.no om at ytringsfriheten står i fare i Norge, med referanse til Muhammed-karrikatur-redaktør Flemming Rose. En vesentlig del av begrunnelsen er at Arbeiderpartiet var med på å foreslå en ny blasfemiparagraf som skulle forby hatefulle ytringer mot religioner. Rose mener visst dette er dypt problematisk og et skritt i retning av en totalitær stat.
Ærlig talt! Har Rose og Gulåker faktisk fått med seg at forslaget ikke ble vedtatt? Det ble fremmet, gjenstand for svært aktiv utøvelse av ytringsfriheten i alle lag av befolkningen og deretter stoppet. Ideen om et vern av religioner ble fremmet, og gjennom omfattende offentlig debatt kom man fram til at det var en dårlig idé. Dette er så langt fra en totalitær stat som noe kan komme. Forskjellen på en totalitær stat og et demokrati er ikke at demokratier ikke har dårlige ideer, men at totalitære regimer nekter offentligheten å protestere mot dem, eller i alle fall ikke hører på den. Og i denne saken protesterte offentligheten og staten hørte på den.
Jeg kan ikke se annet enn at vi har en svært levende ytringsfrihet i Norge og et demokrati som stort sett fungerer.
Norsk politikk
