Skrevet av Sverre den 22.03.2009
Om SV og religiøse privatskoler
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var SVer. Noen ganger vurderer jeg nesten å bli det, spesielt i øyeblikk da jeg synes Arbeiderpartiet ligner for mye på Høyre. Men det går som regel ikke så lang tid før jeg finner ut hvorfor det likevel ikke er partiet for meg, og at jeg nok har det best der det er.
Men det må ofte være en enkel og sorgløs tilværelse. Jeg er for eksempel en stor tilhenger av tanken om en felles offentlig skole der barn utvikles gjennom å møte barn som re forskjellige fra seg selv. En skole som skaper oppegående samfunnsborgere. Jeg misliker spesielt religiøse private skoler. Og jeg vet jo naturligvis bedre hva som er bra for barna enn de stakkars trangsynte idiotene som sender sine små på slike skoler. Da må det vel være greit å forby dem?
Men så var det dette her med fri vilje og demokrati og menneskerettigheter og slikt da. Der har de visst kommet på å skrive noe sånt som at foreldre har rett til å velge skolegang for barna sine og at staten ikke har rett til å tvinge på dem en inndoktrinering i noe de ikke vil. Og det er visst noe om at sånne regler ikke bare gjelder for onde diktaturer, men også for velmenende velferdsstater.
Jeg er ingen libertarianer som mener at staten ikke har rett til å blande seg borti hva folk holder på med, men jeg må medgi at noen rettigheter må individet også ha. Og dette er nok desverre en viktig rett. Det faller meg tungt å tillate at folk oppdrar barna sine til dårlige holdninger, men jeg må nok medgi at det er umulig å forby det. Hadde jeg bare vært SVer og sluppet å bry meg med slike vanskelige tanker.
Vi trenger imidlertid ikke bruke statens penger på det; det er forskjell på å støtte og å la være å forby.