Skrevet av Sverre den 05.01.2010
I et anfall av akutt litteraturmangel i jula gikk jeg til innkjøp av Makta midt imot. Kampen om EU og Arbeidarpartiets sjel av Kjell-Erik Nordenson Kallset på den lokale bokhandelen. Boka, siste skudd på stammen fra Manifest forlag, er en historisk gjennomgang av EU-kampen i 1994, med spesielt fokus på den interne kampen i arbeiderbevegelsen. Kampen i 1971 blir også kjapt behandlet som bakteppe for 94-avstemmingen.
For en som stort sett ikke kjøper hardcover-bøker var prisen noe stiv, men den er knakende godt skrevet. Derfor mener jeg boka var verdt pengene selv om den ser ut til å ha noen mangler jeg har kommentert lenger ned.
(more…)
Anmeldelser, EU, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 24.12.2009
I de siste avgjørende timene av København-forhandlingene strømmet det på med storheter. USA sendte sin president Barack Obama. Kina la stor prestisje i forhandlingene, men sendte sin statsminister Wen Jiabao i stedet for president Hu Jintao? Tilfeldig? Neppe. Men hvorfor det? Ville ikke det å sende topplederen gjøre dem sterkere i forhandlingene? Faktisk ikke, særlig siden de ikke er et veldig demokratisk land. Det handler om det statsvitere kaller tonivåspill.
Dette var vel en bloggpost som helst skulle kommet under eller i forkant av København-forhandlingene, men jeg har vært opptatt med mye annet enn blogging i det siste. Jeg synes uansett det er interessant å titte tilbake for å forstå ting som skjedde.
Hva er så et tonivåspill? Det er en variant av såkalt spillteori. Dette er en fagretning som befinner seg i grenselandet mellom statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Den mest berømte opprinnelsen til denne teorien kommer fra John Forbes Nash som du kanskje husker fra filmen A Beautiful Mind? Tonivåspill-teorien kommer fra Robert Putnam, og er spesielt interessant for å forstå diplomatiske forhandlinger.
I utangspunktet høres det kanskje litt merkelig at det å sende en lavere nivå representant skal gjøre deg sterkere i forhandlinger, men det er faktisk slik. Det hele handler om at man blir sterkere dersom man har en “høyere makt” i hjemlandet som man kan påberope seg at kanskje ikke vil godta resultatet av forhandlingene. USA har for eksempel veldig strenge regler for ratifisering av traktater som må godkjennes av kongressen. For å få en bindende avtale med USA må man ikke bare overbevise presidenten, men også sørge for å få en avtale som er god nok til at Kongressen vil godkjenne den. I forhandlingene kan presidenten for eksempel si noe slikt som “Personlig er jeg jo enig i det du sier, men jeg trenger en avtale som Kongressen vil godta, og det du foreslår blir nok vanskelig å selge til konservative republikanere.”
Dette blir litt det samme som når du får en invitasjon til en middagsavtale du helst vil unngå: “Ja, det høres trivelig ut, men jeg må sjekke med kona om vi er opptatt den kvelden.”
(more…)
Internasjonal politikk, statsvitenskap
Skrevet av Sverre den 20.11.2009
Da er det klart, det er den belgiske statsministeren Herman Van Rompuy som er valgt utnevnt til ny leder for EU i følge den splitter nye Lisboa-traktaten. Traktaten som skulle være et skritt nærmere på veien til et demokratisk Europa.
Den relativt ukjente Van Rompuy ble ikke valgt av innbyggerne i EU, ei heller av EU-parlamentet de har valgt. Han ble utnevnt av EU-rådet, som består av ministre utnevnt av regjeringssjefer stort sett valgt av parlamenter valgt av folket i de forskjellige EU-landene.
(more…)
EU, Internasjonal politikk
Skrevet av Sverre den 10.11.2009
På torsdag skrives forhåpentligvis siste kapittel i farsen rundt akademiker-oppropet om boikott av Israel ved NTNU. Det er et dårlig forslag og et forslag som ikke er støttet av rektor og som tidligere styremedlem ved NTNU tør jeg påstå at det virker rimelig usannsynlig at et flertall av styrets medlemmer skulle gått inn for noe slikt. Nylig avått prorektor Astrid Lægreid framstår med en ganske naiv holdning til problemstillingen i Universtietsavisa i dag.
Statsråd Tora Aasland påpeker helt riktig at det ville være et brudd på den akademiske friheten. I tillegg er det som Moshe Zuckermann påpeker å angripe Israel på helt feil sted. Akademisk boikott kunne vært forsvart dersom det var tilfelle at det ble begått grove overgrep mot den akademiske friheten i landet, og akademia ikke sto fritt til å kritisere styresmaktene. Slik er det ikke, som Moshe Zuckermann er et godt eksempel på. Det at han kommer til Trondheim for å snakke, og viser at det også finnes kritiske røster i Israel er antageligvis også med på å styrke forståelsen for landet heller enn å koke opp noen antisemittisk storm som enkelte “Israel-venner” synes å tro. Som intern kritiker av Israels politikk er også han mot boikott.
(more…)
Midtøsten, Utdanning
Skrevet av Sverre den 12.10.2009
Høyresiden verden over er skrekkelig misfornøyde med valget av Barack Obama og er villige til å rakke ned på en hvilken som helst ære han tildeles. Den ytterste venstresiden er misfornøyd med alt amerikansk og er villige til å rakke ned på enhver amerikaner som får fredsprisen, i alle fall hvis han er president.
Som jeg skrev på min engelske blogg på fredag mener jeg at Barack Obama er en verdig mottaker av fredsprisen. Jeg har vært i tvil om det kanskje har vært litt tidlig å gi ham prisen, men blir mer og mer overbevist om at Thorbjørn Jagland og resten av Nobel-komiteen gjorde det riktige. Barack Obama har faktisk overbevist den amerikanske befolkningen om å stemme på ham og hans utenrikspolitikk. Han har tatt initiativet til en rekke nye prosesser, deriblant stenging av Guantanamo, forbud mot tortur, vraking av rakettskjoldplanene og arbeid for atomvåpennedrustning.
Å gi ham prisen kan er en viktig oppmuntring og anerkjennelse til å fortsette dette arbeidet. Jeg er enig med Tore Sandvik i at det er surpompfakter vi ser fra skaren av kritikere som fortsetter å sutre. Fortsatt i tvil? Denne videoen med Rachel Maddow kan kanskje få deg på andre tanker?
Internasjonal politikk, USA
Skrevet av Sverre den 05.10.2009
Mens vi venter på at Kenneth Walt skal holde foredrag på NTNU Dragvoll på fredag slår Dagbladet opp at avisen Haaretz og til og med den Israelske ambassadøren på ny bruker sjansen til å nøre opp under myten om det Israel-hatende Norge. Jeg har skrevet litt om kritikken av disse seminarene tidligere.
Jeg kan godt se at det er grunnlag for saklig kritikk av utvalget av forelesere. En velbegrunnet kritikk, kanskje til og med forslag på saklige opponenter med forskningsbasert argumentasjon kunne vært grunnllag for interessant debatt. I stedet får vi en navnløs Israelsk UD-kilde referert av Haaretz og Dagbladet som omtaler foreleserne som “et stjernelag av Israel-hatere”. Det føyer seg inn i rekken av utspill fra “Israel-venner” og den israelske staten som ikke akkurat er egnet til å bygge opp tillit i verden forøvrig.
Vi ser nå gjentatte forsøk på å skape et bilde av Norge som en Israel-hatende nasjon, et bilde jeg ikke synes samsvarer med virkeligheten i det hele tatt. Med unntak av enkelte langt ute på både de ytterste høyre og venstre fløyene ser jeg svært lite Israel- eller jødehat. Det jeg derimot hører mye av er støtte til palestinerne og kritikk av den israelske statens handlinger. Å likestille det med hat mot Israel og jødene er milevidt fra å være konstruktiv diskusjon. (more…)
Midtøsten, Trondheim, Utdanning
Skrevet av Sverre den 24.09.2009
NTNU har satt i gang en forelesningsserie om konflikten mellom Israel og Palestina. Den ærklærte intensjonen er å tilføre forskningsbasert kunnskap til debatten. Dette er et tverrfaglig initiativ fra NTNU-forskere som trekker til seg storheter som Stephen Walt fra Harvard, Moshe Zuckerman fra universitetet i Tel Aviv og Ilian Pappé fra universitetet i Exeter i tillegg til flere store norske navn.
En organisasjon som kaller seg Scholars for Peace in the Middle East var blant de første som fanget opp denne forelesningsserien og sporenstreks stemplet NTNU som “A Norwegian hate university”. De har blant annet også startet en aksjon med kommentarer på NTNU-rektor Torbjørn Digernes’ blogg. Et annet nettsted som kastet seg på hylekoret var bloggen “Norway, Israel and the Jews”.
Sistnevnte stiller seg uforstående til organisator Morten Levins (som forøvrig har jødisk bakgrunn) uttalelser om at det er “sterke krefter” som prøver å kvele all informert debatt om Israel. De lurer på hvem disse sterke kreftene er, og om det kanskje er en mørk konspirasjon?
(more…)
Midtøsten, Trondheim
Skrevet av Sverre den 13.07.2009
En liten godbit for oss politiske nerder:
En rap fra to college-gutter som karakteriserer seg som “young conservatives”, ikke ulikt Unge Høyre her hjemme. Blant ting du ikke hadde forventet å høre i en rap-låt:
Three things taught me conservative love:
Jesus, Ronald Reagan, plus Atlas Shrugged
Saving our nation from inflation devastation
On my hands and my knees praying for salvation
[youtube lkeZ2P4SiY8]
(more…)
USA
Skrevet av Sverre den 10.07.2009
Rabab Amidane (foto: Maria Fonfara)
Anne Appelbaum skriver i Dagsavisen (kun i papirutgaven) 4. juli under overskriften “Se mot Marokko” der hun prøvde å framstille Marokko som et land som skiller seg ut. Styrt av en konge som hevder å nedstamme i direkte linje fra Muhammed, men med selvinnsikt nok til å sette ned en “sanhetskommisjon” som skulle rydde opp i de overgrep begått av hans far. “Som eneste land i regionen har Marokko innrømmet å ha begått kriminelle handlinger” skriver hun. Jeg er enig i at vi bør se mot Marokko, men ikke med det blikket Appelbaum foreslår. (more…)
Internasjonal politikk
Skrevet av Sverre den 13.06.2009
Mange kommentatorer, deriblant Carl Bildt, Dagens Næringsliv, Aftenposten, syntes på forhånd å øyne håp om et tilsynelatende rimelig fredelig og (etter forholdene) reelt valg i Iran – på tross av alle systemets udemokratiske elementer. Dette er på tross av for eksempel de siste vurderingene fra både Freedom House og Polity IV som ikke viser noen positive trender. Andre rapporter, for eksempel en omfattende artikkel fra Reuters tidligere i år viser også at forholdene for demokrati fortsatt er svært dårlige.
Inntil videre ser det ut til at de negative stemmene treffer nærmest målet. Vi kan i dag lese i Dagsavisen at det hele bryter sammen til kaos og opptøyer. Nå slåss politiet med tilhengere av Musavi som mener det er omfattende valgfusk. Det ser ut til at det er langt å gå før Iran nærmer seg noe som ligner på stabilt demokrati.
Oppdatering: Blogger Andreas Halse kommenterer i lys av egne erfaringer fra Iran, og VG rapporterer om kaos i det deres egne journalister også har blitt slått med køller av politiet.
Internasjonal politikk
