Skrevet av Sverre den 27.02.2011

Datalagringsdirektivet – også for private overvåkere

Blogging, nett og media, Norsk politikk 0 kommentarer

Debatten om datalagringsdirektivet ruller videre. Det nærmer seg siste runde, da representantene fra Høyre i vippeposisjon må bestemme seg. Fortsatt er det mye villedende prat, eventuelt manglende kunnskap, blant de som deltar.  Gisle Hanemyr korrigerer en viktig myte, evt. feilinformasjon: At det bare er politiet som kommer til å få tilgang på den tvangslagrede informasjonen:

I avsnitt 14.5.3 (side 119) slås det nemlig fast at ikke bare politiet, men også private aktører kan få tilgang «abonnements­opplysninger, herunder også elektronisk kommunikasjonsadresse» (dvs. IP-adresse). Dette begrunnes med at en slik hjemmel allerede eksisterer. Det som forties er at det i dag er pålegg fra Datatilsynet om at IP-adresser må slettes så snart som mulig, og senest etter 21 dager. Det som foreslås i proposisjonen er en plikt til å lagre de samme adressene i et helt år. Det er noe ganske annet.

Det blir stadig påstått at datalagringsdirektivet er her for å være et nødvendig verktøy for at politiet skal kunne bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet. Likevel ser vi at implementeringen i norsk lovgivning ser ut til å være skreddersydd for andre overvåkningsformål, både private og offentlige.

En annen veldig viktig påpekning han kommer med er at lagringen er anslått til å ville koste 217 millioner kroner. Dette vil vi være nødt til å betale for på en eller annen måte.