Skrevet av Sverre den 20.03.2009
Hvorfor så redde for å være sosialdemokrater?
For et par stortingsperioder siden gikk vi på en kjempesmell etter at Stoltenberg inspirert av Blair og Giddens ville gjøre Arbeiderpartiet til et parti litt mer likt Høyre fordi man trodde det var det velgerne ville ha. Men han tok til fornuften. Nå er det tydeligvis Frp-politikk man tror velgerne vil ha. Når skal våre ledende politikere prøve å lære og heller føre en sosialdemokratisk politikk?
Før valget i 2001 red Jens på en Tony Blair-bølge og ønsket å være med på å forme det “nye sosialdemokratiet”, som i prinsippet gikk ut på at Arbeiderpartiet skulle bli litt mer likt Høyre. Det ble privatisering av Telenor, Statoil og New Public Management-revolusjon i blant annet sykehussektoren. Å la være å være sosialdemokrater lenger skulle være løsningen på alt. Sosialdemokrati var gammeldags, og måten å lure tilbake velgerne var å gi dem det Arbeiderparti-ledelsen trodde de ville ha – høyrepolitikk. Som vi husker gikk det veldig bra i 2001-valget?
Denne gangen er det ikke Høyre-politikk man tror velgerne vil ha, men FrP-politikk. Det har vært litt grums ute og gått, men det fikk sin første store topp da Bjarne Håkon Hanssen gikk ut med en ny og mindre human asylpolitikk. Så nører Hijab-saken opp en islamiserings-panikk, og så lanserer Martin Kolberg en kamp mot det radikale islam. Min gamle medsammensvorne fra AUF i Nord-Trøndelag, Arild Stokkan-Grande har siste utspill på banen om å bruke bistandspolitikken som pressmiddel for å bli kvitt de flyktningene vi ikke vil ha. SnikFrPiseringen av Arbeiderpartiet kaller Tore Sandvik det så treffende i sin blogg.
Dersom vi faller for FrPs grep og aksepterer holdningen om vår svært liberale innvandringspolitikk som er en trussel mot den norske kultur og egenart, så får vi denne typen politikk. Norge har hatt en svært restriktiv innvandringspolitikk, og Norge renner ikke over av radikale muslimer. Dette er små, marginale miljøer – PST anerkjenner at de eksisterer, men mener ikke de er noen stor trussel. Men når vi bidrar til å la disse sakene dominere dagsorden som om de representerte absolutte sannheter så fremstår vi som et parti som ikke akkurat er med på å styrke integreringen i Norge.
Kolbergs forsvar for seg selv på Arbeiderpartiets nettsider er et typisk eksempel på hvordan vi faller i denne fella:
– Arbeiderpartiet vil ha et tolerant samfunn der vi har respekt for at vi er forskjellige. Vi vil ha en aktiv integreringspolitikk med gode skoler, barnehager, fritidsklubber og opplæring i norsk språk, kultur og samfunnsliv.
Hittil går det bra, men så…
Nettopp derfor vil vi slå ned på det ekstreme. Det rammer først og fremst minoritetsmiljøene selv, det hindrer integrering og det er i strid med grunnleggende rettigheter alle skal ha i det norske samfunnet.
Selvsagt skal vi slå ned på radikal islam der denne kommer i konflikt med norsk lov og forsøke å forebygge andre negative sider gjennom god integrering. Hvorfor holder det ikke da med de første to setningene, Kolberg? Hvorfor undergrave det positive budskapet med det negative? Hvorfor slå opp den “uakseptable ideologien” i overskriften heller enn å fokusere på det positive muslimene tilfører. Hvis man trekker fram begge deler er det de negative sidene som blir husket. Og dette er med på å stigmatisere store befolknignsgrupper.
Jonas Gahr Støre, selv om han ikke tar avstand fra Kolbergs måte å formulere seg på, klarer i alle fall å ha et noe mer edruelig forhold til problemstillingen. Han evner å ta avstand fra FrP-versjonen av å forholde seg til problemet, noe Kolberg ikke gjør:
Så til Fremskrittspartiets metode med å løfte denne type saker inn i den norske debatten og skape et inntrykk av at dette pågår nærmest fordi vi har medmennesker med muslimsk tro. Det tar vi avstand fra. Det er der det er viktig å være presis ved å si at den type ekstreme holdninger er ikke et utbredt politisk eller kulturelt fenomen i Norge. PST omtaler det på ganske sober måte i sin rapport, og de er den tjenesten som skal følge med på det. De mener de har god kontroll over det. Men derfra og til nærmest å skape en snikgeneralisering av denne type holdninger som skal gi en assosiasjon til alle mennesker med muslimsk tro, som er følgen av Fremskrittspartiets retorikk, det er ikke jeg med på. (Stortingets spørretime, 18.3.09)
