Er vi ikke verdens beste land?!?

Hei Sverre,

Takk for bra oppdatering. Tror kanskje det er en kobling mellom nettopp det at vi er såpass tungt olje/gassbasert ift næringsstruktur og det at vi har svakere kvalitet og dynamikk i brytningen mellom næringsliv og forskning. Men hva er koblingen? Er det at vi ikke føler at vi trenger å strekke oss så langt utover det å utvinne stadig mer av ressursene, og derfor investerer mindre finansiell og human kapital i FOU? Finansieringsstrukturen til universitetssektoren er jo slik at det er dagens næringsstruktur som i høy grad bestemmer den strategiske retningen på forskningen. Staten stiller grunnfinansiering – etter at faste utgifter er betalt er det veldig begrenset med ressurser igjen til strategisk satsning. Den strategiske retningen på forskningene styres i mye større grad av hva som kan prosjektfinansieres gjennom forskningsrådet og privat næringsliv. Selv om førstnevnte har som oppgave å tenke utover dagens industristruktur er det jo i stor grad dagens industriaktører som legger føringer for hvordan det skal satset. Slik blir mye av den strategiske satsningen i universitetene rettet mot behovene til den eksisterende industrien. Det er utvilsomt fordeler ved dette – økt konkurransekraft og innovasjon i motorene i norsk næringsliv – men det er også grunn til å spørre seg om dette gjør at vi får en forskningsstruktur som er mer rettet mot fortidens enn framtidens næringer.

Hmm… merker at det er artig å ha blitt oppnevnt som ekstern representant til Universitetsstyret på UMB, riktignok som vara, men artig lell å ta opp igjen tenkningen rundt universitets- og forskningspolitikk.. 🙂

Det er helt klart en vanskelig dualitet i dette med kobling til næringslivet. Jeg tror (som WEF-indeksen) at det styrker innovasjon i praksis, samtidig som det styrer innovasjonen mot opprettholdelse av eksisterende næringsstruktur.

Derfor tror jeg på at staten i en del tilfeller er nødt til å gå foran noen ganger og presse igjennom statsninger gjennom styrte bevilgninger. Noe av utfordringen ligger vel imidlertid også i at det ofte er mer politisk pooulært å styrke den forskningen som støtter opp under eksisterende industri.

Det at man lever i nuet i Norge og har bedre fremtidsutsikter i andre land er noe regjeringen absolutt bør legge på minne.

Du snakker om utdanning. Det er vel og bra, men det er også snakk om et arbeidsliv etter utdanningen.
Her er finnene flinke på innovasjon og få frem selskaper med høy teknologisk kvalitet og tyngde.

Her legger vi ned industrien vår og selger ut det lille vi klarer å skape av ny teknologi som f.eks. Tandberg og Fast….

Nå sier jo akkurat denne undersøkelsen at Norge faktisk er et svært godt land for å opprette og drive selskaper. Der vi først og fremst taper for finnene er på forskningssiden. De har et helt annet samarbeid mellom universiteter og næringsliv, noe som fører til at næringslivet satser mer penger på FoU.

De sektorene av næringslivet som satser penger på FoU i dag er der den norske industrien allerede er gode, nemlig råvarebaserte næringer som f.eks. olje.

Joda, norsk økonomi er råvarebasert. Men betyr det low-tech? Nei, for Norges vedkommende tvertom. Norske selskaper og ingeniører er teknisk ledende på en rekke felt knyttet til råvareindustrien, selv den gamle trauste vannkraften. Selv om produktene er relativt low-tech (olje, elkraft), er aktiviteten på bakrommet hi-tech. Det tror jeg Newsweek glemmer.

Hverken Newsweek, jeg eller Bjørn påstår at Norge er low tech, langt derifra.

Problemet er at samme hvor høyteknologisk oljeindustrien er vil den alltid være avhengig av olje, og avhengig av oljeetterspørselen på verdensbasis. Den dagen folk ikke vil betale for oljen vår, eller det er tomt, har vi problemer. Oljeinntektene og den teknologiutviklingen vi har hatt er et godt utgangspunkt, men vi må bruke det utgangspunktet til også å drive innovasjon i andre sektorer.

Sant nok, men hovedpoenget mitt er at hi-techen som i dag er rettet mot olje, vannkraft etc relativt lett kan overføres til andre områder. F.eks. er teknologien som benyttes til boring av horisontalbrønner svært velegnet til å drive “grøftefri” legging av kabler, vannrør, gassrør etc.

Hovedproblemet med oljen er ikke at det er en råvare, men at den er så ekstremt profitabel og samtidig tidsbegrenset, dermed suger den til seg så mange gode hoder og andre knappe ressurser.

Dessuten er norsk arbeidsliv mer omstillingsdyktig enn mange vil ha det til. Den norske velferdsstaten skaper et omfattende og finmasket sikkerhetsnett som gjør at de sosiale kostnadene ved omstilling er små. Utdanningsnivået er også høyt, noe som styrker omstillingsdyktigheten.

Helt enig i de siste kommentarene dine, Konrad. Det er store muligheter for å bruke den helt klart avanserte kunnskapen fra den petroleumsbaserte delen av industrien på andre områder.

Det store spørsmålet er om vi har incentiver sterke nok når det kommer til stykket til å omstille bruken av kunnskapen. Det at REC og “det norske soleventyret” kunne oppstå akkurat i Norge hadde ikke minst noe med at kloke hoder ble fristilt fra blant annet Hydro – hvorfor ellers GLOMFJORD av alle steder?? Man kjenner vitterlig Schumpeters tilstedeværelse. Hva skal vi gjøre for å legge til rette for mer kreativ destruksjon?

Politikere er jo ikke spesielt gode til å plukke ut vinnere. Samtidig finnes det mye empiri på at noen former for økonomisk virksomhet er bedre egnet til å drive økonomisk vekst enn annen. Den amerikanske økonomen Brian Arthur snakker om “increasing vs diminishing return on investment”. Erik Reinert viser til at golfballer produseres i USA, mens baseballer i Den Dominikanske Republikk; førstnevnte er høyteknologiske produkter som blir billigere og billigere med volum, mens baseballer fortsatt må produseres for hånd, og derfor blir gradvis dyrere og dyrere ettersom den “marginale arbeideren” blir dårligere.

Min tese er at selv om vi ikke kan si hva slags løsninger som kommer til å vinne i framtiden, gir verdens ressurs, miljø og klimasituasjon en del ideer om hva som kommer til å prege vinnerene. Dette er egenskaper som bruk av fornybare ressurser, redusert bruk av giftige materialer, reduserte utslipp av klimagasser og andre gasser, redusert vannbruk, gjennvinning av ressurser, etc. Ta en tur til hvilken som helst Kinesisk storby for å få dette tydeliggjort i klartekst (43% av Kinas elver har så dårlig vannkvalitet at det regnes som farlig for mennesker å være i kontakt med det..)

Jeg mener dette taler for en mer fokusert næringspolitikk enn det vi har sett til nå, en næringspolitikk som bidrar til å orientere bruken av våre klokeste hoder i fremtidsrettede næringer, og som gjør dette proaktivt heller enn reaktivt. Dette er utfordrende når det fremdeles er så fordømt lønnsomt å produsere olje og gass.. (MEN: det ryktes at Statoils vindenergiprosjekter i Nordsjøen vurderes å rangeres bedre enn oljeproduksjonsprosjekter i andre regioner enn nordsjøen – dette fordi den politiske risikoen er mye mindre, men det er nå i alle fall noe..)