Skrevet av Sverre den 27.07.2010
Utlendingsnemda og politisk skjønn
Kom over et interessant innlegg av advokat Halvor Frihagen, tidligere publisert i Klassekampen om Utlendingsnemda (UNE) og deres utøvelse av skjønn i forbindelse med utvisning av den filippinske moren Laila Navrud. Frihagen skriver blant annet følgende:
UNE utøver det innvandringspolitiske skjønnet, uten noen form for politisk kontroll. UNEs nemndledere, som ikke er politikere, og ikke har lov til å ta politiske signaler, skal utøve et politisk skjønn. Det gjør de så dårlig at regjeringen må forandre forskriften fordi UNE vurderer forholdsmessigheten i en utvisningssak så dårlig at politikerne ikke kan leve med det.
Kan vi leve med byråkrater som utøver politisk skjønn uten noen form for kontroll? Eller bør UNE må inn under politisk instruksjon, på linje med UDI? Kan vi forandre forskriften hver gang UNE viser at de mangler evne til gode skjønnsmessige vurderinger?
Det synes helt klart at UNE i mange saker er elendig dårlige til å utvise skjønn, men betyr det at de herved skal underlegges politisk instruksjonsmyndighet? Jeg er ikke like sikker. Det vil gi muligheten til å ta affære i enkeltsaker der det har blitt fattet urimelige avgjørelser, men det blir også en fare for rettssikkerheten til innvanderer, for en slik instruksjonsmyndighet kan selvsagt brukes begge veier. En regjering kunne også komme til å bruke denne instruksjonsmyndigheten til å overprøve UNE for å få kastet ut folk som er politisk uønskede.
