Skrevet av Sverre den 13.02.2010

Om mobbing, voldtekt og debatter som sporer av

Norsk politikk 0 kommentarer

Jeg har med interesse lest det Erlend Moen skriver om mobbing i skolen, og hans motstand mot blant annet Jesper Juuls forsøk på å legge skylden på offeret. Erlend sier mye fornuftig, også i dette tilfellet.  Noe av det han skriver:

Mobbing er aldri offerets skyld. Mobbing oppstår fordi noen ønsker å utnytte sårbarhet for å oppnå en belønning – oftest makt eller tilhørighet. Maktvakum skapt av mangel på god ledelse vil raskt fylles av de som ønsker en slik belønning. De tre faktorene som skal til for at mobbing oppstår er;

– En eller flere som ønsker/har behov for makt eller tilhørighet

– Sårbarhet

– Mangel på voksenkontroll/ledelse

Det er sårbarheten som er det viktige kjennetegnet ved ofre for mobbing – ikke de egenskapene som mobberne peker på. Disse fungerer som verktøy for å umenneskeliggjøre offeret. For å rettferdiggjøre overgrepene. En kan bli mobbet for alt mulig. Det vanlige er at mobbere bruker det som rammer hardest – det offeret ikke kan gjøre noe med; som useende, kropp, famile, evner eller ressurser.

Mobbing ligner på andre overgrep. Blant annet ved at det attribueres skyld til offeret. I Ålesund fikk vi nettopp et eksempel på hva voldtektsoffre blir utsatt for – beskjed om at jenter er dumme hvis de går alene. Altså – voldtekt er jenters egen skyld. I dagens Magasinet viser Jesper Juul hvorfor vi også må jobbe med å kunnskap om hva mobbing er og med holdningen til mobbeofre

Det er politiets ansvar å sørge for at vi har rettssikkerhet. Og i denne sammenhengen er det viktig at vi mennesker, både kvinner og menn, har mulighet til å bevege oss fritt på gatene uten å være redd for vold.

Ja, vi må jobbe for det. Det er selvsagt målet. Det er ikke akseptabelt at vi ikke er i stand til å tilby det. Likevel vet vi at det finnes mennesker der ute som begår slike handlinger, og vi vet at det er sannsynlig at vi ikke vil klare å fjerne problemet helt i nærmeste framtid. Da kan det ikke være kvinneundertrykkende eller å legge skyld på kivnnene å si at man er nødt til å ta forhåndsregler. Vekteren i dette tilfellet er antagelig bare opptatt av at ingen flere kvinner skal få lide for slike handlinger.

Dette er ikke det samme som å gi kvinnene skyld for voldtektene. Den skylden er helt og holdent overgriperen sin. Det blir litt det samme som at staten fraråder folk å reise til Somalia. Det er selvsagt ikke de som reiser sin skyld om de skulle bi skutt og drept der nede, men slik det er nå er det lurt å tøyle lysten til å dra dit. På lang sikt må vi selvsagt bidra til at Somalia blir et trygt land for alle, somaliere som nordmenn, men på kort sikt er det rett og slett for farlig. Det samme gjelder faktisk det å gå alene, gjerne full, i gatene i mange norske byer seint på natta. Politiet klarer faktisk ikke å beskytte alle slik det er nå. Vi skulle ønske at det ikke var slik, vi må gjøre det vi kan for å sørge for at det ikke fortsetter å være slik, men inntil videre er det faktisk lurt for kvinner i Norge å gjøre litt for å beskytte seg.

I tillegg må for eksempel alle vi menn ikke bare ta avstand fra slike handlinger, men være på vakt vi også når vi er på byen nattestid. Dette er ikke bare politiets, som Hanekamhaug sier, men samfunnets ansvar. Vi må bry oss om andre, ta vare på hverandre. Jeg er overbevist om at mange overgrep kunne vært avverget om bare vi som ikke har onde hensikter fulgte litt bedre med, brydde oss litt mer og var litt raskere til å melde fra når vi så ting.

Tilbake til Erlends opprinnelige innlegg: Jeg oppfatter ikke saken fra Ålesund som et forsøk på å legge ansvaret på offeret, i motsetning til Juuls helt malplaserte uttalelser. Jeg er ingen ekspert på mobbing, men jeg vil tro at det både er lurt å jobbe med både å styrke selvtilliten til mobber og offer. Både for å fjerne årsakene til at barn blir mobbere og gjøre dem som blir utsatt for det i stand til å håndtere det. Målet er at ingen skal lide, men verden er dessverre enda ikke fri for lidelse.