Skrevet av Sverre den 09.01.2010
– Hvorfor ikke? Høringen om datalagringsdirektivet
Når man har influensa kan man få tid til slike ting som å lese hele høringen om datalagringsdirektivet midt på natta. Det er 60 sider med ganske interessant lesning for den som er interessert. Det overbeviste meg imidlertid ikke om å bli noen tilhenger.
For det første legger høringen svært lite fokus på de prinsipielle sidene ved saken. Den anerkjenner at det kan være personvernproblemstillinger knyttet til datalagringsdirektivet, forteller mye om hvordan dataene skal behandles sikkert og prøver å fortelle at “det er ikke så farlig, sjø”. Utgangspunktet synes å være motsatt av det man kan forvente, nemlig at den som vil innføre en ny ordning må argumentere for hvorfor denne ordningen er nødvendig. Justisdepartementets utgangspunkt er “hvorfor ikke?” Det argumenteres i liten grad for direktivet i prinsipielle ordelag, det framstår for meg som nødvendigheten av direktivet omtrent er tatt for gitt, derfor er fokus på å berolige om noen av motforestillingene.
Det andre punktet jeg sitter igjen med etter en første gjennomlesing gjør meg mye mer skeptisk. Det handler om i hvilke tilfeller disse dataene kan hentes ut og benyttes av politiet. Så langt har vi blitt fortalt at det handler bare om alvorlig kriminalitet, noe som i høringen foreslås å være kriminalitet med en strafferamme på 3 år eller mer. Men så… på side 47-8 i dokumentet begynner man så å liste opp unntak fra dette. Justisdepartementet vil ha unntak for “[…]saker om lovbrudd som det er særlig vanskelig å etterforske uten tilgang til data[…]”. Så følger en liste over hva man vil tolke inn i dette. Den er ikke kort: terrorvirksomhet, brudd på taushetsplikt om politiets bevismateriale, datakriminalitet, narkotikalovbrudd, hvitvasking, seksuallovbrudd mot barn og brudd på privatlivets fred. Innenfor alle disse typer saker kan altså politiet hente ut de forholdsvis store mengdene informasjon som blir lagret på hver enkeltperson. Det finnes sikkert gode grunner for hver og en av disse, men til sammen er listen lang.
Som sagt gjorde ikke dette meg mindre skeptisk til datalagringsdirektivet. Jeg følger nysgjerrig med og håper det faktisk kommer til å bli en skikkelig debatt om de prinsipielle sidene heller enn debatt om hvorfor direktivet egentlig ikke er så skummelt. Storberget bør svare på hvorfor? bedre enn hvorfor ikke?
