Skrevet av Sverre den 26.04.2009
Den nye EU-debatten
Stortingsperioden fredet i Soria Moria-erklæringen er nå på hell, og det er på ny lov å diskutere EU i Norge. Venstre, som balanserer på sperregrensa og grensa mellom å være et sentrums- eller høyreparti balanserer også på EU-grensa med det Tore Sandvik omtaler som et “rungende kanskje” som konklusjon på landsmøtet. Men det er et av flere innspill den siste tiden som har fått debatten på beina igjen.
Jeg har selv vært lykkelig over de siste årenes EU-fredning så jeg kunne la saken ligge litt før jeg måtte hente den fram og forme mitt nye standpunkt. Som 13-åring i 1994 var jeg sterk motstander uten nødvendigvis å ha et veldig sofistikert politisk grunnlag. Som student i statsvitenskap måtte jeg kaste mye av min opplæring fra EU-kampens skyttergraver på båten. Jeg lærte om visjonene bak EU – og dem var det mye vanskeligere å være en sterk motstander av.
Jeg er ikke lenger en motstander av EU som prosjekt – jeg mener EU er viktig for Europa. Det betyr ikke at det er riktig av Norge å bli et fullverdig medlem. For meg er blant annet det argumentet Bård Vegard Solhjell peker på, om at vi trenger flere uavhengige stemmer i verden viktig.
Inntil videre befinner jeg meg dermed i posisjonen positiv til EØS, negativ til norsk EU-medlemskap men ønsker EU som organisasjon lykke til på ferden. Jeg ser med spenning fram til å lese boka Et nytt nei, som kanskje kan hjelpe meg videre.