Skrevet av Sverre den 13.07.2009
Manifest Analyse – har det noen funksjon?
For et par uker siden ble den nye tankesmien Manifest Analyse lansert. Har vi bruk for noe slikt? Ja, mener jeg så lenge det blir gjort på riktig måte.
Paul Chaffey forteller i Dagsavisen i dag hvorfor han mener den ikke vil fungere som en motvekt mot Civita på høyresiden. Først og fremst er det fordi han mener den ikke har noe nytt å komme med, at den ikke har noe tomrom å fylle på samme måten som Civita har. Han viser også til Magnus Marsdal som en frontfigur som ikke kan klare å ha den samlende rolle på venstresiden som Civita prøver å ha på høyresiden.
Mitt inntrykk av Marsdal ser ut til å være det samme som Chaffeys. Han føyer seg inn blant de på den “radikale venstresiden” i Norge som er mer opptatte av å rakke ned på oss klasseforædere i Arbeiderpartiet enn å komme med konstruktive innspill i norsk politikk og gi venstresiden slagkraft.
Men jeg må si jeg mener Chaffey er kjapt ute med å dømme et initiativ som knapt har forlatt tegnebrettet og ikke engang fått en skikkelig nettside på beina enda. Magnus Marsdal er assosiert med tankesmia, men han er ikke leder og det gjenstår å se om han vil bli den ledende frontfiguren. Det gjenstår også å se hva slags tanker Manifest kommer til å komme med og hvilke spørsmål de vil stille. Det er mulig Chaffey sitter på mye mer informasjon enn jeg gjør, men jeg velger å vente og se hva de har å komme med før jeg avskriver dem som en flopp.
Jeg mener vi trenger mer ideologisk tankegang som er frikoblet fra både partiene, dagspressen og fagbevegelsen på norsk venstreside. Det kan være den nisjen Manifest Analyse trenger. Det store faremomentet kan komme til å bli at de er for tett knyttet til fagbevegelsens organisasjoner som står for mye av finansieringen av tankesmia. Blir de et talerør for LO er jeg enig i at de ikke vil være noe nytt. LO er en organisasjon som er god til å få sine synspunkter ut allerede. En annen fare kan komme til å bli nettopp det Chaffey påpeker, at de blir for preget av den konfronterende og sensasjonalistiske stilen til Marsdal.
Jeg håper imidlertid både fagbevegelsen og tankesmia selv ser seg tjent med en uavhengig aktør som evner å sette dagsorden der det trengs og som prøver å virke imøtekommende og samlende for hele den norske venstresida. Inntil det motsatte er bevist ønsker jeg dem velkommen i den norske samfunnsdebatten og lykke til!
