Skrevet av Sverre den 17.09.2009
Regjeringskabalen
Et nytt valg er vunnet, det er nye styrkeforhold mellom partiene i regjering, folk har falt i unåde eller jobbet seg tilbake inn. Det er på tide å omorganisere regjeringen. Kommentatorer og bloggere overøser oss med spådommer om hvem som går hvor. Hvor Trond Giske skal gå synes å være et veldig populært tema blant alle andre enn kultursektoren som gjerne vil beholde ham. Hvem vil vel ikke beholde mannen som ble plassert i et “lett” departement og klarte å snu det til å bli et av regjeringens store satsningsområder? Men hvem kan egentlig gjette hva som kommer til å skje?
Denne gangen (som gjennom den siste perioden) vil nok den hete poteten være Kunnskapsdepartementet. Mange sterke interessegrupper har sterke meninger om hvordan det bør organiseres. Det kan bli et departement med en eller to statsråder, derav en kan være Giske eller ikke, det kan bli delt i to, få nye oppgaver eller færre. Kristin Clemet påpeker hvorfor akkurat dette er så interessant:
Nå vil tydeligvis alle ha Kunnskapsdepartementet. Det er forståelig. Det er et “tungt” departementet, fordi utdanning og forskning krever store budsjetter. Det er også et viktig departement, fordi utdannings- og forskningspolitikken blir stadig mer sentral i vårt kunnskapsintensive samfunn. Og det er politisk viktig, fordi skole og utdanning stadig står øverst på velgernes dagsorden. Dessuten virker ikke oppgaven like umulig som f.eks. helsepolitikken, som ser ut til å være en never ending story.
