Skrevet av Sverre den 01.04.2009
Om forherligelse av “den europeiske kulturen”
Eirik Newth sier noen kloke ting om europeisk forherligelse av egen kultur på sin vanligvis fremragende blogg:
Siden kulturbegrepet er noe av det minst objektive som fins – man drøfter alltid andres kultur med sin egen som referansepunkt – pleier slike innlegg å preges av selektiv hukommelse. Dette er da også en felle Hanesson tramper uti med begge føtter når han skriver:
Noen kulturer er andre underlegne. Noen kulturer har stagnert, andre har gått fremover. I løpet av noen hundre år ble den europeiske kultur ledende. Vi lever fortsatt på arven fra opplysningstiden, som satte vitenskap og individuell frihet i høysetet og tok avstand fra religiøse mørkemenn. Den arven bør vi ta vare på og utvikle videre.
For å få regnestykket til å gå opp, unnlater Hanesson behendig å nevne at kulturen som lever på arven fra opplysningstiden, også ga oss Stalin og Hitler, gulag og holocaust, første og annen verdenskrig i løpet av noen få korte tiår i forrige århundre. Mozarts og Voltaires kontinent var åstedet for de største massedrapene vi har sett i historien – og forhåpentligvis noensinne vil se. Europa avfødte tankegodset som legitimerte brutale kolonivelder og inspirerte folk som Mao Zedong, Pol Pot og Kim Il-Sung (marxismen-leninismen er solid tankegods fra våre breddegrader).
Det ingen motsetning mellom disse sannhetene og det Hanesson sier om vårt forhold til mørkemenn. Det viser bare at virkeligheten er for kompleks til at man kan trekke bombastiske konklusjoner om ulike kulturers (i den grad de lar seg definere) etiske standarder, og at perspektivet avhenger av øynene som ser.
Innlegget han refererer til er en kommentar fra NHH-professor Ragnvaldur Hanesson i E24. Jeg anbefaler å lese hele Newths innlegg, han har også andre gode perspektiver.
