Skrevet av Sverre den 19.01.2010
Den “partinøytrale” Adresseavisen, sammen med blåblogger Svein Tore Marthinsen, jobber hardt nå for å bygge opp under forestillingen om at det rødgrønne samarbeidet i Trondheim er i ferd med å slå sprekker. I dagens Adressa er både lederen og en kommentar av Siri Wahl-Olsen viet dette formålet i tillegg til at man prøver så godt man kan å få Arbeiderpartiets leder Rune Olsø til å si at Arbeiderpartiet like gjerne vil samarbeide med Venstre og KrF.
Høyreavisa Adressa prøver nok å jobbe for at det rødgrønne samarbeidet i Trondheim skal lide samme skjebne som det rødgrønne fylkessamarbeidet i Nord-Trøndelag som havarerte da det ble kjent at Senterpartiet hadde forhandlet med andre bak ryggen på sine samarbeidspartnere fra Ap og SV.
(more…)
Norsk politikk, Trondheim
Skrevet av Sverre den 09.01.2010
Når man har influensa kan man få tid til slike ting som å lese hele høringen om datalagringsdirektivet midt på natta. Det er 60 sider med ganske interessant lesning for den som er interessert. Det overbeviste meg imidlertid ikke om å bli noen tilhenger.
For det første legger høringen svært lite fokus på de prinsipielle sidene ved saken. Den anerkjenner at det kan være personvernproblemstillinger knyttet til datalagringsdirektivet, forteller mye om hvordan dataene skal behandles sikkert og prøver å fortelle at “det er ikke så farlig, sjø”. Utgangspunktet synes å være motsatt av det man kan forvente, nemlig at den som vil innføre en ny ordning må argumentere for hvorfor denne ordningen er nødvendig. Justisdepartementets utgangspunkt er “hvorfor ikke?” Det argumenteres i liten grad for direktivet i prinsipielle ordelag, det framstår for meg som nødvendigheten av direktivet omtrent er tatt for gitt, derfor er fokus på å berolige om noen av motforestillingene.
Det andre punktet jeg sitter igjen med etter en første gjennomlesing gjør meg mye mer skeptisk. (more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 08.01.2010
Adressas faste gjesteskribent Johan O. Jensen blander seg inn i sykelønnsdebatten – med begge beina i salaten. Han kunne ikke komme med sitt planlagte angrep, etter som Stein Erik Hagen kom han i forkjøpet – en mann man ikke vil hoppe etter. Så han prøver tilsynelatende å være nyansert i stedet, inntil han kommer med følgende våsete utsagn:
Sykelønnsordningen er først og fremst til for de syke, de som av tusen grunner ikke makter å gå på jobb. Det er innlysende. Men offentlig statistikk viser at 20 prosent av de som er sykemeldt, ikke har søkt annet arbeid. Halvparten av dem igjen sier at de heller aldri har tenkt å gjøre det. Snakker vi om fallende arbeidsmoral eller det man i gamle dager kalte “skoft”?
Jensen kan umulig ha tenkt skikkelig igjennom det han skriver. Som han sier – sykelønnsordningen er til for de som ikke makter å gå på jobb, de som er for syke. At 20 prosent av de som er for syke til å jobbe ikke søker ny jobb er da knappest en faretruende høy andel? Selvsagt er det mange av de syke som faktisk ikke er friske nok til å jobbe – ei heller i en annen jobb. Hvordan det kan brukes som et bevis på “skoft” blir for meg helt uforståelig.
(more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 05.01.2010
I et anfall av akutt litteraturmangel i jula gikk jeg til innkjøp av Makta midt imot. Kampen om EU og Arbeidarpartiets sjel av Kjell-Erik Nordenson Kallset på den lokale bokhandelen. Boka, siste skudd på stammen fra Manifest forlag, er en historisk gjennomgang av EU-kampen i 1994, med spesielt fokus på den interne kampen i arbeiderbevegelsen. Kampen i 1971 blir også kjapt behandlet som bakteppe for 94-avstemmingen.
For en som stort sett ikke kjøper hardcover-bøker var prisen noe stiv, men den er knakende godt skrevet. Derfor mener jeg boka var verdt pengene selv om den ser ut til å ha noen mangler jeg har kommentert lenger ned.
(more…)
Anmeldelser, EU, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 22.12.2009
Når foreldre får barn trenger de en tid med fri fra jobben for å kunne ta vare på barnet i de første viktige månedene. Det er vi alle enige om, og Norge har blant verdens beste ordninger for dette. En svært god start på livet for de små. Men denne ordningen kan bli bedre, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å kvitte oss med forestillingen om en “mammapermisjon” og jobbe for en “foreldrepermisjon”.
Jeg har tidligere vært stor tilhenger av at permisjonen skulle “deles likt” mellom mor og far slik at begge fikk lik anledning til å delta i barneoppdragelsen. Fredrik Mellems glimrende skriverier de siste dagene har imidlertid fått meg til å innse at denne tankegangen er feil. Å skulle tvinge begge til å være hjemme 18 uker hver er ikke veien å gå.
(more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 16.12.2009
Knut Johannesens blogg Vox Populi har to gode innlegg i de siste dagene, om Jaglands skattehull og om Stoltenbergs privatflytur til København. Begge tar utgangspunkt i saker som har vært førstesideoppslag i VG denne uka.
Begge sakene er eksempler (dog ikke blant de mest hårreisende) på typisk politisk journalistikk i Norge fra de store tabloidene. En journalistikk jeg godt kunne være foruten.
Den politiske dekningen, i alle fall når den får stor plass, handler om å finne “svake punkter” der man kan lage skandale av hva politikerne gjør, ikke av deres politikk. Noen ganger er dette berettiget, noen ganger komplett uvesentlig. Noen ganger jobbes det hardt for å skape storm i et vannglass og lure politikerne til å si noe dumt for så å prøve å felle dem på grunnlag av en sak som i utgangspunktet bare burde være verdt en liten notis.
Når det gjelder akkurat disse to sakene har de både likhetstrekk og ulikheter som er ganske viktige. Begge har de lagt seg på den linjen andre i samme posisjon gjør, begge antagelig uten å tenke så mye mer over det enn at “dette er nå ganske luksuriøst, men det er nå sånn man bruker å gjøre det. Da må det vel være greit for meg å gjøre det samme?”
(more…)
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 07.12.2009
Gunn Karin Gjul tar nå på sin blogg til orde for å single kvinner rett til assistert befruktning, og påstår dette er (negativ) diskriminering. Jeg er uenig. Hun presenterer også dette forslaget i en video:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=qvd5jAP0nGs]
Jeg er en sterk tilhenger av at homofile skal ha de samme rettigheter som heterofile til assistert befruktning og adopsjon. Dette fordi jeg mener det ikke er noen grunn til å anta at et homofilt par er dårligere omsorgspersoner enn et heterofilt par, eller på annen måte i dårligere stand til å gi et barn en god oppvekst. Da er det diskriminerende å ha en lovgivning som behandler dem annerledes.
I lovgivningen rundt det å få barn er det etter min mening barnets rettigheter som må ha førsteprioritet, ikke foreldrenes. Når saken var de homofiles rettigheter ble det sannsynliggjort utenfor rimelig tvil at det ikke var hensyn til barna som tilsier at man måtte forskjellsbehandle par. Derfor var det riktig å fjerne den forskjellsbehandlingen.
Nå vil Gunn Karin Gjul ha oss til å ta neste skritt og også åpne for de samme rettighetene for single kvinner. Her mener jeg den samme tankegangen ikke er gyldig.
(more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 24.11.2009
Nyss Mag har en veldig god gjennomgang av norsk asyldebatt og hvordan den har avsporet med et ensidig fokus på antall asylsøkere som kommer til Norge. Å få ned antall asylsøkere bør i seg selv ikke være noe mål, det er målet på grunnløse asylsøkere: De som ikke har krav på vern, asyl eller opphør på humanitært grunnlag som bør må ned. De andre anerkjenner vi jo at har behov for å få bli i landet.
Særlig er den avsluttende grafen de presenterer interessant:
(more…)
Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 18.11.2009
Jeg kan finne bare en forklaring på at de ledende politikerne i Arbeiderpartiet ser ut til å stå mer eller mindre samlet bak en norsk adoptering av EUs datalagringsdirektiv mens de fleste andre er i mot: EU.
Retorikken for hvorfor direktivet er nødvendig dreier seg stort sett om to momenter: For det første har vi argumentasjonen rundt å stoppe pedofili og annen alvorlig kriminalitet, mest berømt gjennom Helga Pedersens syltynne og desperate retorikk. Å gjennomføre et tiltak som dette på det grunnlaget strider mot de mest grunnleggende prinsippene i den norske rettsstaten. Å skulle overvåke alle for å øke sjansen for å ta de få som er lovbrytere er svært problematisk. Særlig når effekten av tiltaket er svært omstridt.
Det andre argumentet er at 27 EU-land allerede har innført direktivet. Og det er nok her kjernen i saken for ledelsen i Arbeiderpartiet ligger. Å si nei til direktivet medfører sjansen til å havne i konflikt med EU. Sammenlignet med et godt forhold til EU og en drøm om fremtidig medlemskap blir slike småsaker som personvernet mindre viktige. Dette har tross alt aldri vært et viktig politikkområde for partiet.
Den andre argumentasjonen er så lite overbevisende at jeg har vanskelig for å tro at det kan være noe annet enn dette som er forklaringen. Selv etter å ha fått bevist to ganger at det norske folket er mot er EU-saken så viktig at den får ta presedens over viktige prinsipielle spørsmål med direkte konsekvenser for den norske befolkningen. Det er bekymringsverdig.
Norsk politikk, Utenrikspolitikk
Skrevet av Sverre den 14.11.2009
Arbeiderpartimann Tom Sudmann Therkildsen har noen svært gjennomtenkte meninger om Datalagringsdirektivet på sin blogg. Er virkelig regjeringen helt blottet for evne til prinsipielle standpunkter ut over Helga Pedersens beryktede “Redder vi ett barn er det verdt det“?
Et lite utdrag:
Hvilket bringer meg over til begrunnelsen for datalagringsdirektivet, som er bekjempelse av kriminalitet. I dag lagres trafikkdata fra datamaskiner og telefoni av helt trivielle grunner; det må lages regninger (fakturaer). Slik lagring er regulert og begrenset til dette formålet, selv om det også er slik at dataene under visse vilkår kan gjøres tilgjengelig for politiet i forbindelse med etterforskning.
Direktivet for datalagring starter med et helt annet utgangspunkt, det er kriminalitetsbekjempelse som er selve formålet.
[… Helga Pedersen skriver:]Men det er en merkelig påstand at dette bryter med prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist. Mine trafikkdata vil ikke lagres fordi jeg er mistenkt for å ha begått alvorlig kriminalitet, men til bruk i tilfelle jeg skulle bli mistenkt for dette. Det er noe ganske annet.”
Ja, er det egentlig noe ganske annet? For det vi ikke vet er hva Helga Pedersen vil si ja til i neste omgang – eller som hun kanskje ikke en gang behøver å si ja til fordi hun aldri blir spurt. Dataene er der. Hvorfor ikke bruke dem? Hvilke analyser og taktiske grep i etterforskningen er nå innenfor rekkevidde? Og med hvilken begrunnelse? Det som dessverre er slående med argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Regjeringen i denne saken er det totale fraværet av prinsipielle overveielser. Med andre ord: Hvor går grensen? Og hvis grensen ikke lar seg definere: Hvor går retningen?
Blogging, nett og media, Norsk politikk
