Skrevet av Sverre den 17.09.2009
Regjeringskabalen
Et nytt valg er vunnet, det er nye styrkeforhold mellom partiene i regjering, folk har falt i unåde eller jobbet seg tilbake inn. Det er på tide å omorganisere regjeringen. Kommentatorer og bloggere overøser oss med spådommer om hvem som går hvor. Hvor Trond Giske skal gå synes å være et veldig populært tema blant alle andre enn kultursektoren som gjerne vil beholde ham. Hvem vil vel ikke beholde mannen som ble plassert i et “lett” departement og klarte å snu det til å bli et av regjeringens store satsningsområder? Men hvem kan egentlig gjette hva som kommer til å skje?
Denne gangen (som gjennom den siste perioden) vil nok den hete poteten være Kunnskapsdepartementet. Mange sterke interessegrupper har sterke meninger om hvordan det bør organiseres. Det kan bli et departement med en eller to statsråder, derav en kan være Giske eller ikke, det kan bli delt i to, få nye oppgaver eller færre. Kristin Clemet påpeker hvorfor akkurat dette er så interessant:
Nå vil tydeligvis alle ha Kunnskapsdepartementet. Det er forståelig. Det er et “tungt” departementet, fordi utdanning og forskning krever store budsjetter. Det er også et viktig departement, fordi utdannings- og forskningspolitikken blir stadig mer sentral i vårt kunnskapsintensive samfunn. Og det er politisk viktig, fordi skole og utdanning stadig står øverst på velgernes dagsorden. Dessuten virker ikke oppgaven like umulig som f.eks. helsepolitikken, som ser ut til å være en never ending story.
Jeg håper det gjøres endringer. Forskning, høyere utdanning og barnehager hører ikke inn under samme paraply, og med de rødgrønnes fokus på barnehagesatsning og grunnskole blir de andre nødt til å tape budsjettkampen. Det vil være skjebnesvangert for landet vårt på sikt.
Clemet har også et annet svært godt poeng i sitt innlegg:
Det beste hadde vært om Regjeringen greide å redusere antallet statsråder. Det sitter rett og slett for mange rundt Kongens bord. Statsrådene blir for opptatt av sine sektorer og for lite opptatt av helheten.
Mer helhetstenkning er noe norsk politikk virkelig kunne hatt godt av. Men det er vanskelig med en koalisjonsregjering. Når det ikke bare er ett partis tillitsvalgte som skal tilgodeses med statsrådsposter, men tre blir det fristende å utvide antallet statsrådsposter for å gi rom til flere. I tillegg har vi jo ikke udelt positive erfaringer med Kunnskapsdepartementet som nevnt over.
Som sagt håper jeg det skjer endringer med Kunnskapsdepartementet, endringer som medfører at barnehager havner i et annet departement enn høyere utdanning og forskning. Jeg synes personlig argumentene for hvorfor barnehager og grunnskole hører sammen er gode, så da blir spørsmålet hvor man skal gjøre av det restende. Jeg håper virkelig de ikke finner på å flytte forskningen til Næringsdepartementet eller Fornyings- og administrasjonsdepartementet uten at høyere utdanning følger med på lasset. Men vi får se… De fleste av de som hevder å vite noe om hvordan det går bløffer nok eller tar feil.
