Skrevet av Sverre den 24.11.2009
En avsporet asyldebatt
Nyss Mag har en veldig god gjennomgang av norsk asyldebatt og hvordan den har avsporet med et ensidig fokus på antall asylsøkere som kommer til Norge. Å få ned antall asylsøkere bør i seg selv ikke være noe mål, det er målet på grunnløse asylsøkere: De som ikke har krav på vern, asyl eller opphør på humanitært grunnlag som bør må ned. De andre anerkjenner vi jo at har behov for å få bli i landet.
Særlig er den avsluttende grafen de presenterer interessant:
Den viser at andelen som får asyl, den sterkeste berettigelsen, faktisk har vært økende over tid. Andelen avslag i 2008 forklarer UDI selv med endringer i praksis overfor Serbia/Kosovo og Tsjetsjenia. I tillegg var det nesten en dobling i antall i 2008 kontra 2007. Som grafen viser var det ikke noe stort flertall av disse som var grunnløse. Sammenlignet med så store søkertall og nye innstramminger i politikken er det nesten påfallende hvor lite antallet avslag økte.
Konklusjonene i artikkelen er noe vi virkelig bør ta oss til hjertet:
For ta det én gang til: Målet her er å gi beskyttelse. Antall asylsøkere forteller oss ingenting om politikken er rettferdig, den forteller oss at Sverige strammer inn, at det er flere konflikter i verden eller at smuglerruter er endret. Når vi gjennomfører tiltak for å redusere økning fra en gruppe må vi sørge for at disse er målrettete og ikke går utover flyktninger og asylsøkere som sådan. Det som må drive politikken er annerkjennelsesgrad. Hvor stor andel av de som kommer gir vi beskyttelse?[…]
[…]Soria Moria II varsler at regjeringen løpende vil vurdere tiltak for å begrense asyltallene. Sjansen for at mennesker med beskyttelsesbehov blir collateral damage for signalpolitikk er stor. Vi må kreve at regjeringen rettferdiggjør tiltak ikke bare i strenghetens, men også i rettferdighetens navn.
Forfatterens siste argument kan jeg ikke si meg helet enig i: at løsningen er å bli med i EU…
6 kommentarer - Legg igjen din kommentar →
Så lenge de har en legitim grunn til å trenge beskyttelse er det vår plikt å beskytte dem, selv om det skulle vise seg å kreve litt innsats.
Vi snakker her om mennesker som har grunn til å frykte for sine liv der de kommer fra. Da vil de ha det bedre her, nær sagt uansett hva vi har å tilby dem.
Skrevet den 24.11.09
Spørsmålet som ofte glemmes er hva konsekvensene blir for andre land ved en skjerping av norsk asylpolitikk, og hvilket liv vi dømmer andre personer til å få. Mange ganger har jeg tenkt at det hadde vært lettere om man kom med rullestol enn en psykisk ballast som tar år å lege. En strenger asylpolitikk i Norge bidrar også til økte problemer i land som Italia og Hellas. Er det slik at Norge skal kunne si at flyktinger er andres problem? Mange rømmer fra Norge og havner i svart økonomi i bla Italia. Er det greit?
Ekte solidaritet handler om hvordan vi behandler folk, uansett opphav. Vår politikk er usolidarisk, og et klart brudd med våre humane tradisjoner.
Ja, det er i høyeste grad internasjonale spørsmål som krysser landegrenser. Vår politikk påvirker andre land, og andre lands politikk påvirker oss, det er nesten ikke grenser for hvor kompleks man kan gjøre problemstillingen. Stilt overfor for stor kompleksitet er ofte den beste løsningen å gå tilbake til enkeltpersonene og se hva konsekvensene er for de enkeltskjebnene vi behandler.
Løsningen på de store spørsmålene om flyktningestrømmer og en “rettferdig fordeling” av plikten for å gi beskyttelse må løses på overnasjonalt nivå, i FN. Hellas er et stjerneeksempel på at Dublin-systemet ikke fungerer og trenger en ny løsning, men FN har dessverre ikke den politiske kraften som skal til for å finne en ny måte å håndtere det på.
I mellomtiden får vi som rikt og trygt land i alle fall sørge for at vi minst tar vår del av ansvaret.
Skrevet den 27.11.09
EU? Liten tvil om at både asylsøkerne og de europeiske statene ville vært tjent med en enhetlig og varig felles “asylpolitikk.”
Nå tvinges statene inn i en negativ spiral. En evig konkurranse om å fremstå som en mindre attraktiv destinasjon enn nabostatene, noe som gir en stadig mindre liberal praksis i det ene landet etter det andre.
Skrevet den 02.12.09
EUs politikk nå er jo stort å overlate problemet til det første landet asylsøkere kommer til, hvilket stort sett er Hellas og Spania.
En mulig tanke hadde vært om det var felles asylsøknad for Schengen-området, der behovet for beskyttelse ble klarlagt og søkeren deretter ble fordelt på land uavhengig av hvor vedkommende først dukket opp i Europa.
Det ville imidlertid føre med seg sine egne menneskerettighetsproblemer. Først og fremst siden det måtte forutsette at det er utenkelig å trenge beskyttelse mot et annet Europeisk land
Skrevet den 02.12.09
Idealistisk sett har du rett. Vi skal ta til oss de som trenger det, og ikke de som ikke trenger det.
Men – verden er slik at det er millioner på flukt. Og vi kan bare ikke ta imot så mange. Det er en grense for hvor mange vi klarer å ta imot.
Denne grensen er nådd og det ser regjeringen.
Men – teoretisk har du rett.
Skrevet den 24.11.09